«Best Value» som innkjøps- og prosjektstyringsmetode

Abstract

Samferdselsprosjekter i Norge har i lengre tid vært preget av store kostnadsavvik. Dette skyldes blant annet at det har vært høyt konfliktnivå og lav innovasjonsgrad i anleggsbransjen. Totalentrepriser og «Best Value»-metoden har på bakgrunn av dette blitt et satsingspunkt for Nye Veier. I totalentrepriser har entreprenøren ansvaret for prosjektering, og blir dermed involvert tidlig. Hensikten er å oppnå mer effektive løsninger, redusert kontraktstid, lavere prosjekteringskostnad og økt kapasitet til prosjektering og utførelse. «Best Value» er en metode for prosjektstyring og innkjøp som vektlegger entreprenørens kompetanse og prestasjon. Metoden har som formål å bidra til at byggherre og entreprenør oppnår bedre dialog og samspill seg imellom slik at det blir færre endringer, mindre konflikter og å benytte entreprenørenes ekspertise til å prosjektere de mest effektive løsningene.

Hensikten med denne oppgaven er å studere ulike elementer av «Best Value» som innkjøps- og prosjektstyringsmetode. Fire underpunkter belyser problemstillingen; utfordringer og erfaringer knyttet til anbudsfasen, håndtering av usikkerhet og risiko, erfaringer med totalentrepriser og implementeringen av «Best Value»-metoden i norske veiprosjekter. Fokuset har vært på totalentrepriser der denne metoden er benyttet. Veiutbyggingsprosjektene E6 Arnkvern – Moelv og E39 Mandal Øst – Mandal by er brukt som informasjonsgrunnlag. Problemstillingens underpunkter nevnt ovenfor er undersøkt ved bruk av kvalitativ forskningsmetode. Erfaringer fra selskapene Nye Veier og Veidekke er hentet ut gjennom intervju, og deres praksis fra prosjektene har blitt sammenlignet med relevant teori.

Nye Veier og Veidekke praktiserer stort sett «Best Value»-teori. Byggherren har noen avvik som kan skape utfordringer og forvirring blant entreprenørene. Oppgavens funn viser at usikkerhetshåndtering er en omfattende del av praktiseringen av «Best Value». Det er likevel for tidlig å konkludere med hvilken betydning dette kan få i praksis. Når det gjelder totalentrepriser ser det ut til at de positive erfaringene overgår utfordringene for både byggherre og entreprenør. Erfaringene fra bruken av «Best Value»-metoden ser hovedsakelig ut til å være positive. De negative tilbakemeldingene fra begge sider dreier seg i stor grad om at teorien ikke følges fullt ut i praksis. «Best Value» krever tilvenning, og av den grunn tar implementeringen tid. Det virker likevel som begge parter ønsker å benytte metoden i fremtidige totalentrepriser.