Fjordkryssing- Bjørnafjorden: Fordeler og ulemper med bruk av konkurransepreget dialog som anskaffelsesprosedyre

Abstract

Ferjefri E39 har som mål å bygge en utbedret og ferjefri strekning mellom Kristiansand og Trondheim. Reisetiden er i dag på 21 timer, inkludert syv ferjeoverganger. En ferjefri E39 vil binde landsdelen sammen og effektivisere industrien ved å halvere reisetiden. Fjordkryssing av Bjørnafjorden krever en helt ny broteknologi som kombinerer kunnskaper fra land og hav. Grunnet prosjektets kompleksitet og verdi har Statens vegvesen allerede nå uttrykt ønske om å bruke konkurransepreget dialog (KPD) som anskaffelsesprosedyre. KPD ble implementer gjennom EU Direktivet - 2014/24/EU der vilkårene for bruk av prosedyren er blant annet at anskaffelsen karakter og kompleksitet er tilknyttet risiko, oppdragsgiveren ikke kan utforme kravspesifikasjonene og anskaffelsen krever innovative løsninger. Offentlige samferdselsprosjekter er underlagt en rigid planprosess i henhold til plan- og bygningsloven og KS-ordningen (kvalitetssikring av store statlige investeringer). Denne oppgaven undersøker den politiske-, tekniske- og økonomiske- effekten av planprosessen og hvordan disse påvirker konkurransepreget dialog som en anskaffelsesprosedyre for fjordkryssing av Bjørnafjorden. Grunnet få referanseprosjekter og lite erfaring med prosedyren, baserer oppgaven seg i stor grad på litteratur- og dokumentstudier i tillegg til innhenting av kvalitativ primærdata. Funnene viser at det er både klare fordeler og ulemper med dagens planprosess. Planprosessen bidrar til mer medvirkning, innsyn, bedre gjennomføring og større politisk gjennomslag. I tillegg bidrar den til en gjennomsiktig prosess som er i samsvar med grunnprinsippene i anskaffelseslovverket. Dette er av særlig betydning da det er lite erfaring med KPD i Norge og dermed få rettsavklaringer. På motsatt side oppleves planprosessen som hinder for komplekse prosjekter med innovasjonspreg. Funnene viser at det i verste fall medfører høy ¬¬kostnadssprekk, gir lite samfunnsøkonomisk nytte og hindrer verdiskapning. Et overordnet konsept og reguleringsplan begrenser innovasjonsmulighetene som KPD legger til rette for og dermed mister den sin særegne verdi. Rask teknologi- og materialutvikling gir verdifulle muligheter og løsninger for framtidens prosjekter, men dagens planprosess medfører at mange styrende beslutninger tas på uheldige tidspunkter og gjennom politiske prosesser. Med utgangpunkt i ovennevnte konkluderes det med at samspillet mellom PBL og KS-ordningen reflekterer ikke komplekse prosjekters behov og en skreddersydd planprosess bør vurderes. En del av funnene er av generell natur og disse er ikke bare aktuelle for fjordkryssing av Bjørnafjorden, men også for andre prosjekter som oppfyller vilkårene for bruk av KPD.