| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg risiko og risikohåndtering i tverrfaglige prosjekter på GE Healthcare Lindesnes Fabrikkers prosessanlegg på Lindesnes i Vest Agder. Prosjektsituasjonen på anlegget er unik, fordi GE Healthcare Lindesnes Fabrikker fungerer både som kunde og prosjektorganisasjon samtidig. Med dette menes det at alle prosjekter gjennomføres internt, mer eller mindre med interne ressurser. Formålet med denne oppgaven er å undersøke eksisterende prosedyrer for risiko i prosjekter, hvordan den faktiske prosjektgjennomføringen fungerer i praksis, sammenligne dette med relevant teori, samt forsøke å fastslå beste praksis for risikohåndtering i gjennomføring av større prosjekter.
En fullstendig gjennomgang av eksisterende prosedyrer og verktøy for risiko, risiko-identifisering og risikohåndtering, samt innhenting av relevant faglitteratur, danner utgangspunktet for studien. Prosedyrer er kartlagt og beskrevet og relevant faglitteratur er benyttet til å beskrive ulike verktøy og metodikker for identifisering, behandling og håndtering av risiko.
For å kunne vurdere eksisterende prosedyrer opp mot gjennomføring i praksis, ble intervjuer av de ansatte som arbeider i prosjekter gjennomført. Dette var ønskelig fra GE Healthcare Lindesnes sin side og ble funnet svært nyttig for å kunne identifisere og vurdere likheter, ulikheter og praktisk gjennomføring av prosjekter inn mot gjeldende prosedyre. I tillegg ble det utviklet og gjennomført en prosjektevaluering av et løpende prosjekt ved bedriftens prosessanlegg.
Gjennomgang av intervjuer og prosjektevalueringen peker på en rekke utfordringer som GE Healthcare Lindesnes møter i prosjektgjennomføring. Hovedsakelig kommer det frem at eksisterende prosedyrer er kjente og fungerer, selv om de er noe utdatert på enkelte punkter. Utfordringer knyttes til forutsetningene for kvalitetsmessig god gjennomføring, spesielt med tanke på ressurser tilgjengelig. Manglende sjekklister eller rammeverk for prosjektrisiko, samt manglende krav til rapportering kommer også frem som utfordringer. Oppsummert kan det virke som enkelte faktorer er begrensende og påvirker kvaliteten på prosjektgjennomføringen negativt, for eksempel tilgjengelige ressurser. Flere av intervjuobjektene mener, at dersom disse faktorene ble forbedret ville den prosjektgjennomføringen forbedres betraktelig. Prosjektevalueringen som ble gjennomført bekrefter også mye av det som nevnes i intervjuer.
Avslutningsvis gjøres det et forsøk på å komme med konkrete forbedringer, relatert til resultater fra intervjuer og prosjektevaluering. Det er blant annet utviklet en ny sjekkliste for prosjektrisiko, utarbeidet en ny versjon av håndbok i risiko (tiltenkt brukt i prosjektgjennomføring), det anbefales et egent rammeverk for risikoanalyser og en ny form for milepæler anbefales. I tillegg er også prosjektevalueringen som ble utviklet for denne oppgaven overlevert til GE Healthcare Lindesnes, med en anbefaling om å implementere denne i prosjektgjennomføringen. | nb_NO |
