Hvordan opplever helsepersonellet pasientenes brukermedvirkning, til sammenligning med pasientenes opplevelse av brukermedvirkning?

Abstract

Hensikten med denne kvalitative metasyntesen var å belyse hvordan helsepersonell i en psykiatrisk sengepost erfarte pasientenes brukermedvirkning, til sammenligning med pasientenes opplevelse. Dette ble gjort gjennom allerede eksisterende forskning. Bakgrunn for valg av tema var at brukermedvirkning står på agendaen både i helsevesenet, men også i politikken. Brukermedvirkning er forankret i det norske lovverket og i politiske føringer. Tidligere var psykiatrien preget av en paternalistisk holdning, men tidene har endret seg, og fokuset har blitt på psykodynamisk relasjonsbehandling og empowermenttenkning, to modeller som tilrettelegger for brukermedvirkning. Metoden som ble valgt for studiet var kvalitativ metasyntese, med hovedvekt i metaetnografi. Det ble tatt utgangspunkt i Noblit & Hare sin analyseprosess. Funnene fra studiet fremhevet hva helsepersonell og pasientene opplevde hindret og fremmet brukermedvirkning. Faktorer som manglende engasjement, forventningspress, individ versus miljø, stigmatisering og paternalisme opplevdes hemmende. Kunnskaper om pasienten, tilnærmingsmetoder, relasjonens betydning og informasjon og kommunikasjon ble opplevd som fremmende faktorer. Konklusjonen ble at ved å bevisstgjøre seg de faktorene som både hindrer og bedrer brukermedvirkning kan praksisen fra helsepersonellet i de psykiatriske sengepostene forbedres. Med økt forståelse og kunnskap om hva som trengs kan helsetjenestene få en forbedret kvalitet og økt brukermedvirkning gir økt pasienttilfredshet. Videre ble det oppdaget at det behøves mer forskning på hvordan å bedre implementere brukermedvirkning i psykiatriske sengeposter.