Personlighetsforstyrrelse, terapeutisk allianse og kjønnsperspektiv

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Som behandler i poliklinikk møter jeg pasienter med ulike symptomer som skal forstås, diagnostiseres og behandles. Det er flere behandlere som vegrer seg for å stå i behandling med pasienter som har diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er relasjonelle utfordringer i å få kontakt med pasienten, forstå hva de sliter med og med å komme i posisjon til å følge pasienten i en bedringsprosess.

Formål med studien: å finne svar på problemstillingen: Hvordan kan en forstå de relasjonelle utfordringene i møte med pasienten som har fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse? -Fokus på lidelsen og den terapeutiske alliansen i lys av et kjønnsperspektiv

Metode som er brukt: kvalitativ litteraturstudie 3 sentrale funn fremheves: • Symptomene forstås ikke likt av behandlere av ulikt kjønn og det lager utfordringer i relasjoner i forhold til diagnostisering og behandling. • Den gode terapeutiske alliansen er avhengig av gode holdninger, kunnskap om tilknytning, mentalisering og praktisk erfaring. • Kjønnsperspektivet er for lite presentert i forståelsen av symptombilde og det kan ha betydning for hvordan denne lidelsen blir forstått og møtt.

Konklusjon: Det er viktig for behandlere å fokusere og reflektere over egne holdninger i møte med pasienter. Manglende selvforståelse, for lite kunnskap om lidelsen, manglende praktisk erfaring og veiledning kan bidra til relasjonelle utfordringer mellom behandler og pasient. Det å være bevisst sitt eget kjønn i møte med pasienten og å være undrende sammen i møte på hvilke forventninger pasienter har til seg selv med fokus på sitt eget kjønn, kan ha betydning for å forstå denne lidelsen bedre.

Abstract Background: As a therapist in an out-patient clinic I personally meet numerous patients with different symptoms that got to be understood, diagnosed & treated. There are many therapists who balks at having charge of treatment with the patient group who are diagnosed with borderline personality disorder. There are relational challenges in getting contact with the patient, understanding what the patient is having difficulties with and getting into a position from where you can be with the patient in an ongoing recovery process.

Purpose of the study: to find answers to the issue:

How can one understand the relative challenges encountered by the patient who has been diagnosed with borderline personality disorder? Focus on the disorder and the therapeutic alliance in light of a gender perspective

Method used: qualitative literature study Findings: • Symptoms are not understood in the same way by therapists of different gender and it poses relative challenges on the way to diagnosis and treatment. • The good therapeutic alliance is dependent on good attitudes, knowledge of attachment and practical experience. • The gender perspective is too little presented in understanding the symptom source and it may affect how this disorder is understood and met.

Conclusion: It is important for therapists to focus and reflect on their own attitudes in dealing with patients. Lack of self-understanding, insufficient knowledge of the disorder, lack of practical experience and guidance can contribute to relative challenges between the therapist and the patient. Being aware of their own gender in meeting with the patient and being wondering together in meeting what expectations patients have for themselves with focus on their own gender may be important for understanding this suffering better.