Women, work and wine

Abstract

Kontrollbehov, bekymringer om stigmatisering og omsorgsoppgaver hjemme gjør at kvinnelige ledere reduserer alkoholinntaket sitt når de drikker med kolleger.

Det er mange gråsoner mellom arbeid og fritid hvor kolleger drikker sammen. Før i tiden drakk folk i arbeidstiden. Nå er det vanligere å drikke i situasjoner av mer sosial art, gjerne relatert til kollegialitet på arbeidsplassen.

Tidligere forskning har vist at ledere har et mer risikofylt alkoholforbruk enn andre ansatte, men at kvinnelige ledere drikker alkohol sjeldnere enn mannlige ledere gjør. I denne studien var ønsket å se videre på dette funnet, og å finne ut hva som påvirket kvinnelige lederes arbeidsrelaterte drikking.

Kontrollbehov, stigmatisering og omsorgsoppgaver Resultatene fra 13 dybdeintervjuer med kvinnelige ledere i forskjellige bransjer og lederroller viser at det er tre ting som i særlig grad påvirker drikkingen deres:

1. Behovet for å ha kontroll De kvinnelige lederne opplevde at de var spesielt synlige, da de ofte inngikk i ledergrupper bestående av menn. Synligheten resulterte i et kontrollbehov. Flere av kvinnene forklarte at deres moderate alkoholforbruk var resultat av et behov for å ha kontroll. Noen koblet kontroll til lederrollen generelt. Andre følte at de som kvinne hadde større behov for å ha kontroll siden de var mer utsatt for kritikk av drikkeatferd enn mannlige ledere.

2. Bekymring om å bli stigmatisert Det virket som organisasjoner skaper en alkoholkultur som stiller spesielle forventninger til kvinnelige ledere. Kvinnene følte dermed at de måtte oppføre seg i henhold til andre verdier og normer enn menn. De opplevde også at det var strengere sosial kontroll med kvinner enn menn. Det så altså ut til at uformelle, normative regler på arbeidsplassen, her uttrykt som en bekymring om stigmatisering, var en viktig faktor for å forklare hvorfor kvinnelige ledere drakk relativt moderat.

3. Livsfaser med omsorgsoppgaver hjemme Å ha ansvar for små barn hadde en klar effekt på drikkevaner generelt, og på arbeidsrelaterte drikkesituasjoner spesielt. Omsorgsoppgaver hjemme førte til lavere alkoholforbruk. Alderen på barna hadde en betydelig effekt på alkoholforbruket. Yngre barn førte til lavere alkoholforbruk.

Aims There are many grey zones between work and leisure time, where colleagues drink together. Managers are more often involved in grey-zone situations than other employees, and the managerial arena is dominated by men. What is the significance of female managers’ visibility in their understanding of their own consumption of alcohol? What leads female managersto moderate their work-related alcohol consumption? Data and Methods To capture the female managers’ perspectives, we conducted 13 in-depth interviews. The female managers represented various kinds of work within care or nursing, media or publishing, public administration and commodity trading. Results The female managers’ reflections and experiences of consuming alcohol in grey zones explain how their heightened visibility as women leads them to moderate their alcohol consumption. Three themes were especially salient: (1) need to be in control, (2) concern about stigmatisation, and (3) life stages marked with caring tasks. Conclusions The results show the importance of external factors in work-related drinking. Women's visibility is significant in relation to cultural dimensions, moderating work-related drinking even when women are managers. The women place demands upon themselves based on their own conceptions of others’ expectations of female managers.