"Hvilken betydning har tjenesteansiennitet for beslutningstaking i komplekse operative politioppdrag?" En kvalitativ studie av forskjeller og likheter mellom polititjenestepersoner med ulik operativ tjenesteansiennitet.

Abstract

Det er polititjenestepersonene ved landets forskjellige operative seksjoner som utgjør hverdagsberedskapen til det norske politiet. Deres jobb er blant annet å yte service til borgerne i situasjoner der andre offentlige etater ikke strekker til, eller der utøving av makt er nødvendig for å løse en gitt situasjon. Dette vil ofte være situasjoner med preg av tidspress og usikkerhet, der det er fare for skade på tjenestepersonene selv, eller andre personer som er involvert i situasjonen. Resultatet oppdragsløsningen får, henger direkte sammen med de beslutninger polititjenestepersonene tar.

Datagrunnlaget i denne studien er hentet fra ti semistrukturerte intervjuer foretatt blant respondenter med ulik operativ tjenesteansiennitet. Respondentene tjenestegjør i Sør-Øst politidistrikt. Det ble benyttet en kvalitativ metode der datagrunnlaget ble kategorisert og analysert, med formål om å lokalisere forskjeller og likheter blant hvordan respondentene reflekterte om beslutningstaking og hvordan de tok beslutninger.

Studien har hatt som mål å gi svar på følgende problemstilling:

«Hvilken betydning har tjenesteansiennitet for beslutningstaking i komplekse operative politioppdrag?»

For å belyse problemstillingen ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål: 1. Hva består beslutningstaking i, og er alle beslutninger like krevende? 2. Påvirker tjenesteansiennitet hvordan operative polititjenestepersoner reflekterer rundt temaet beslutningstaking i komplekse situasjoner? 3. Påvirker tjenesteansiennitet hvordan operative polititjenestepersoner tar beslutninger i komplekse situasjoner? 4. Finnes det «dyktige beslutningstagere» blant norske operative polititjenestepersoner og hva kjennetegner dem?

De teoretiske bidragene i denne studien gir en innføring i hva beslutningstaking er, hva som menes med en kompleks situasjon og viktigheten av situasjonsforståelse i disse situasjonene. Det blir også forklart hvordan erfaring påvirker beslutninger og hvordan sensemaking binder erfaring og beslutningstaking sammen. Deretter presenteres to forskjellige teoretiske utgangspunkt for beslutningstaking, samt en modell som beskriver hvordan erfarne personer tar beslutninger i komplekse situasjoner.

Beslutningstaking består av å foreta valg. Det er forskjell på de dagligdagse ubevisste valgene som mennesker tar flere tusen av hver eneste dag, og de valgene som må tas i komplekse tidskritiske situasjoner med fare for andre menneskers helse. Det er i den siste formen vi finner den mest krevende formen for beslutningstaking.

Respondentene ble delt inn i tre grupper av 0-10 års ansiennitet, 11-20 års ansiennitet og 21-30 års ansiennitet. Funnene fra studien viser at respondentenes tjenesteansiennitet påvirker måten de reflekterer omkring beslutningstaking. Det var gjennomgående størst forskjeller på den gruppen som hadde arbeidet i 0-10 år og gruppen som hadde arbeidet i 21-30 år. Funnene fra studien indikerer at tjenesteansiennitet påvirker beslutningstakingen. Trenden var at måten beslutningstakingen ble foretatt på beveget seg langs et kontinuum fra den analytisk rasjonelle tilnærmingen og frem mot den mer naturalistiske, erfaringsbaserte måten å ta beslutninger på, avhengig av respondentenes operative tjenesteansiennitet.

Blant studiens respondenter finnes det «dyktige beslutningstakere». Funnene viser at sannsynligheten for at en beslutningstaker fremstår som en dyktig beslutningstaker, øker med graden av opplevd gjenkjennelse i situasjonen.

Det er med utgangspunkt i funnene i denne studien svært sannsynlig at operativ tjenesteansiennitet får betydning for beslutningstakingen i komplekse operative politioppdrag, og at kvaliteten på beslutningene øker og synker i takt med beslutningstakerens politioperative tjenesteansiennitet.