Risikotilnærming i Stavanger kommune – enhetlig praksis eller oppstykket og tilfeldig?

Abstract

Risikobildet i Norge har hatt en endring i løpet av de siste årene, og hendelser både i Norge og i verden har medført et større fokus på både safety og security. På den ene siden har vi ekstremvær som flom og kraftige stormer, mens på den andre siden er terrorangrep og en økende trussel fra statlige aktører.

Alle hendelser, uavhengig av om de er safety eller security, finner sted i en kommune. Det fordrer at kommunene har fått et økt ansvar for sine innbyggere. Oppgaven har som formål å undersøke hvilken risikotilnærming Stavanger kommune benytter i sitt beredskapsarbeid. Det er i tillegg utarbeidet tilhørende forskningsspørsmål som søker svar på om Stavanger kommune benytter ulike tilnærminger til risiko avhengig om trusselen er innenfor safety eller security feltet.

Oppgaven har undersøkt gjennom dokumentanalyse og kvalitative forskningsintervju hvordan dette arbeidet utføres og om tilnærmingen til Stavanger kommune er i tråd med veiledere, standarder og akademisk teori. Det er særlig Norsk Standard: 5814, sannsynlighet x konsekvens tilnærmingen og Norsk Standard: 5832 – trefaktormodellen som er benyttet som bakteppe for undersøkelsen. De ulike standardene har ulike styrker og svakheter og det er blitt argumentert for at frekvensbasert sannsynlighet ikke kan nyttes om security-hendelser.

Oppgaven konkluderer med at Stavanger kommune benytter begge tilnærmingene, men det er først for ca. et halvt år siden at trefaktormodellen har blitt implementert og operasjonalisert. Stavanger kommune har også startet et eget sikringsprosjekt av sentrumskjernen i Stavanger og har i dette prosjektet blant annet valgt å benytte seg trefaktormodellen. Andre ROS-analyser benytter seg av tradisjonell tilnærming til risiko.

Det konkluderes også med at det tilsynelatende ser ut til å være en noe ulik tilnærming til begrepet risiko internt i Stavanger kommune. Det ble funnet ulik risikotilnærming på operasjonelt og taktisk nivå hvor både tilnærming og forståelse synes å være annerledes. Det kan dermed ser ut som at risikotilnærmingen i Stavanger kommune er noe oppstykket og ikke enhetlig.