| dc.description.abstract | Bakgrunn for denne oppgaven er at samvirkeprinsippet ble innført som et nytt bærende element i det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet blant annet på bakgrunn av erfaringene etter angrepene 22. juli. Samvirkeprinsippet stiller «krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering». Innføring av samvirkeprinsippet medfører ingen endring i de tre øvrige prinsippene; ansvar, likhet og nærhet (Meld. St. 29 (2011-2012)).
Den teknologiske utviklingen gjennom de siste tiårene har bidratt til gjennomgripende samfunnsmessige endringer i form av et sterkt digitalisert samfunn som i all hovedsak har effektivisert hverdagen for de fleste av oss. Digitaliseringen innebærer en økt risiko ved at sentrale samfunnsfunksjoner har blitt langt mer sårbare, blant annet i form av lange og uoversiktlige verdikjeder, som gjerne spenner over mange sektorer og flere land (Digital sårbarhet- sikkert samfunn NOU 2015: 13). Flere og mer komplekse systemer er bærere av funksjoner og tjenester (verdier) vi er avhengige av i samfunnet. En stor andel uønskede hendelser som rammer IKT-systemer er utilsiktede, men tilsiktede hendelser er et økende problem (Meld. St. 10 (2016-2017)). Det gjennomføres stadig flere angrep, det avdekkes flere raffinerte angrepsmetoder og aktørene som står bak synes mer og mer ressurssterke.
Det er ikke mulig å eliminere denne risikoen – angrep vil inntreffe og enkelte av disse vil være vellykkede sett fra angriperens side. En velfungerende koordinert innsats for å fange opp indikasjoner på angrep, minimere skade, redusere konsekvenser, gjenopprette sikker drift, samt etterforske IKT-sikkerhetshendelser, vil være viktig fremover på alle nivåer i samfunnet for å redusere risiko. Slik motstandskraft mot alvorlige IKT-sikkerhetshendelser etableres gjennom effektiv ressursbruk i et samspill mellom virksomhetene, sektorene og det nasjonale sektorovergripende nivået.
Håndtering av hendelser og kriser krever at involverte aktører samhandler så vel horisontalt som vertikalt med andre relevante aktører for å oppnå et best mulig resultat.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er to sentrale aktører innen samfunnssikkerhetsarbeidet. Innenfor samfunnsoppdraget til både DSB og NSM skal de begge ha oversikt over risiko og sårbarheter innenfor sine ansvarsområder, og de skal være pådrivere i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Øvelser er ett av flere virkemidler regjeringen benytter for å bedre relevante aktørers evne til å håndtere en hendelse den dagen den oppstår (Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet, Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017). Evaluering av terrorhendelsene 22. juli avdekket at sentrale aktører med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner hadde utfordringer med koordinering og samhandling.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan aktørene DSB og NSM tolker og etterlever samvirkeprinsippet, herunder hvordan det fungerte mellom aktørene under planleggingen av Øvelse IKT16.
Vi ønsker med denne oppgaven å besvare følgende problemstilling:
Hvordan etterlever aktørene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet samvirkeprinsippet?
Vi utarbeidet i tillegg tre forskningsspørsmål for svare ut problemstillingen.
1. Hva legger DSB og NSM i begrepet samvirkeprinsippet?
2. Hvordan organiseres beredskapsplanlegging internt og eksternt i DSB og NSM?
3. Hvilke faktorer hemmer samhandling mellom DSB og NSM?
Forskningsspørsmålene hadde som mål både å få en klarhet i hvilke overordnede dokumenter og planer som er førende og legger premisser for hva som legges i prinsippet samvirkeprinsippet, og hvordan DSB og NSM samhandler og organiserer beredskapsarbeidet. Samtidig skulle forskningsspørsmålene kartlegge hvilke forventinger DSB og NSM har til hverandre og hva samhandling innebærer for aktørene.
Som metode for denne oppgaven har vi valgt en kvalitativ tilnærming, og vi har gjennomført intervjuer med representanter fra DSB og NSM. I tillegg har vi analysert relevante dokumenter for å finne ut i hvilken grad DSB og NSM etterlever samvirkeprinsippet. En utfordring vi har hatt gjennom arbeidet med oppgaven har vært at deler av dokumentasjonen er unntatt offentlighet jf. lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).
Resultatet har blitt en oppgave som viser at selv om regjeringen innførte samvirkeprinsippet etter 22. juli, så viser erfaringer fra hendelser og øvelser, for eksempel Øvelse IKT16, at det fortsatt er behov for å styrke samvirket mellom beredskapsaktørene.
Denne oppgaven konkluderer med at intensjonen i samvirkeprinsippet mellom DSB og NSM i all hovedsak ble oppfylt under planleggingsfasen av Øvelse IKT16, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til læring etter hendelser og øvelser. Både DSB og NSM er ansvarlige for beredskapsordninger og tiltak som skal bidra til å øke samfunnets totale evne til å håndtere IKT-hendelser. | nb_NO |
