"Rett kompetanse til rett tid på rett sted"

Abstract

Mangelen på intensivsykepleiere er en kjent problemstilling i norske intensivavdelinger. Et skåringsverktøy som for eksempel Nursing Activities Score kan gi innsikt i behovet for intensivressurser på intensivavdelinger slik at det blir hensiktsmessig bruk av intensivsykepleierkompetanse samt at pasientsikkerheten er ivaretatt best. Hensikten er å beskrive hvordan to medisinske intensivavdelinger planlegger, beregner og anvender sine ressurser, og på hvilken måte pasientens behov for intensivsykepleiekompetanse legges til grunn for disse beregninger. Kvalitetsforbedringsprosjekt ble valgt, for å belyse om en kan forbedre bemanningen, kvaliteten i pasientpleien og behandlingen og se på viktigheten av riktig bruk av intensivsykepleierkompetansen på intensivavdelingene. Metoden i prosjektet var kvalitativ eksplorerende design med semistrukturert enkeltintervju og deltakende observasjon. Total åtte intervjuer ble foretatt, fire informanter på hver medisinsk intensivavdeling ble intervjuet, herunder ledere, intensivsykepleiere og offentlig godkjente sykepleiere. Ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse fremkom to temaer for hver avdeling, som belyser hvert sitt forskningsspørsmål. Funnene i prosjektet viste at det forekom mangel av intensivsykepleierkompetanser på begge avdelingene, og at det var svært ulikt fokus på hvordan avdelingene beregner, planlegger og anvender sin intensivsykepleierkompetanse. Videre viser funnene at det er ulikt nivå av intensivsykepleierkompetanse, erfaring og antall bemanning i forhold til pasient-sykepleier- ratio i de to avdelingene. Konklusjonen i prosjektet var at kvaliteten på intensivsykepleien til pasienten i avdelingene avhenger av tilstrekkelig intensivsykepleierkompetanse. Det konkluderes med at avdeling A styres av sparetiltak og avdeling B styres av pasientens behov for kompetanse. Rett kompetanse til rett tid på rett sted er viktig for kvaliteten av intensivsykepleien og de ansattes trivsel.

The lack of critical care nurses is a known issue in Norwegian intensive care units. Nursing Activities Score, a measuring tool, can give insight into the need for critical care resources in order to secure appropriate use of critical care nursing competence as well as maintaining patient safety in best possible manner. The purpose of this thesis is to describe how medical critical care units plan, calculate and use their resources, and how the patient’s needs for critical care nursing are included in these estimates. A project that studied the improvement of quality in health care “Kvalitetsforbedringsprosjektet” was studied in order to illustrate if one can improve the workforce, the quality of patient care and treatment and the importance of the correct use of the critical care nursing competence on the intensive care units. The method used for this thesis is a qualitative exploratory design including semi-structured single person interviews and participatory observation. In total, eight interviews were conducted, there were four informants from each unit. Among them leaders, critical care nurses and licensed nurses. Two topics for each unit appeared after using qualitative content analysis, each of these topics illustrate a research questions. The findings of this study show that there was a lack of critical care nursing competence on both units, and that the units had different approaches on how to calculate, plan and use the critical care nursing competence they had available. Another finding shows that the two units had uneven degree of intensive care nursing competence, experience and workforce in comparison to their patient-nurse ratio. The conclusion of this thesis is that the quality of the critical care nursing the patients in the units receive depend on sufficient critical care nursing competence and that unit A is driven by economy while unit B is driven by the patient’s need. The Right competence at the right time in the right place is important for the quality of critical care nursing and well-being for the employees.