dc.contributor.advisor | Brønnick, Kolbjørn Kallesten | |
dc.contributor.author | Stangeland, Katrine | |
dc.date.accessioned | 2019-09-30T13:17:43Z | |
dc.date.available | 2019-09-30T13:17:43Z | |
dc.date.issued | 2019-05 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2619436 | |
dc.description | Master's thesis in Substance Use and Mental Health Work | nb_NO |
dc.description.abstract | Tidligere forskning har vist at pasienter med førstegangspsykose (FEP) har vesentlig høyere forekomst av bruk av illegale rusmidler enn personer som ikke har vært diagnostisert med alvorlige psykiske lidelser. Prognosen for symptomutvikling viser seg å være bedre, dersom FEP-pasienter som ruser seg på diagnosetidspunktet, slutter med rusmidler innen de to første årene. Det er også grunn til å tro at de ulike risikofaktorene som pasienten har vokst opp med, eller har i dag, vil utøve en effekt enten indirekte eller direkte.
I denne studien ønsket jeg å undersøke om bruk av illegale rusmidler hos FEP-pasienter, kunne være assosiert med symptomutvikling, og om lav premorbid fungering kunne predikere rusbruk ved FEP. Utvalget ble hentet fra TIPS-studien II/III som inkluderer personer med førstegangs psykose, rekruttert ved sykehusopptak. Utvalget i denne studien ble begrenset til de som hadde komplette data for premorbid fungering og bruk av illegale rusmidler på baseline, ett år og to år (N=144). Pasientene ble delt inn i fire grupper: Aldri rus, alltid rus, stoppet med rus og noe rus etter baseline. For å analysere om bruk av rusmidler var assosiert med psykotisk symptomnivå og utvikling over tid, ble det brukt kovariansanalyse med repeterte målinger. Videre ble multivariat variansanalyse brukt, for å analysere om premorbid fungering var assosiert med bruk av rusmidler. Det var en signifikant hovedeffekt av rusgruppe på PANSS positive symptomer. Gruppen som ruset seg gjennom hele forløpet (baseline, 1 år og 2 år) hadde mer alvorlige positive symptomer enn de andre gruppene. Det var ingen signifikante forskjeller i settet av variabler for premorbid fungering (PAS) mellom de ulike gruppene. Det var imidlertid en indikasjon på at FEP-pasienter uten noen som helst form for rusbruk, har lavere premorbid sosialt funksjonsnivå. Studiens funn støtter tidligere forskning om at kontinuerlig rusmiddelbruk etter diagnosetidspunktet forverrer symptomutvikling for positive symptomer. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HV/2019; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | helse- og sosialfag | nb_NO |
dc.subject | rus- og psykisk helsearbeid | nb_NO |
dc.subject | premorbid fungering | nb_NO |
dc.subject | premorbid funksjon | nb_NO |
dc.subject | symptomutvikling | nb_NO |
dc.subject | rusmiddelbruk | nb_NO |
dc.subject | illegale rusmidler | nb_NO |
dc.subject | psykose | nb_NO |
dc.subject | psykoselidelse | nb_NO |
dc.subject | førstegangs psykose | nb_NO |
dc.subject | biopsykososialt perspektiv | nb_NO |
dc.subject | FEP | nb_NO |
dc.title | Betydningen av rusmiddelbruk og premorbid fungering ved førstegangs psykoselidelse for symptomutvikling | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | nb_NO |