Show simple item record

dc.contributor.advisorFalnes Olsen, Odd Einar
dc.contributor.authorAune, Lars
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-10-01T08:30:04Z
dc.date.available2019-10-01T08:30:04Z
dc.date.issued2019-06-10
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2619518
dc.descriptionMaster's thesis in Risk managementnb_NO
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn og formål Politiet skal sikre samfunnets og befolkningens rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd. Oppgaven skal løses ut fra en formell desentralisert ledelse av politioperativ innsats. Politiet er desentralisert, integrert i lokalsamfunnet og har et sivilt preg gjennom ordningen med politidistrikt og særorgan. Samfunnet stiller krav og har forventninger til at politiet løser kriser effektivt, legalt og med sterk samarbeidsevne jfr. prinsippene for krisehåndtering (Meld. St.21, 2013). Dette gjelder også kriser som utfordrer kapasitet og kompetanse i ett eller flere politidistrikt. 22. juli-kommisjonsrapporten (NOU, 2012:14) rettet kritikk mot politiets håndtering av en krise som på flere måter kan defineres som en nasjonal krise. Kravene og forventningen fremstår tydelig i ettertid. Endringer i trusler, sårbarheter og verdier gjør at det kan stilles spørsmålet om dagens modell er oppdatert i forhold til lokalisering av myndighet, evne til raske beslutninger på bakgrunn av lite informasjon og med store konsekvenser. Studien setter disse kravene i sammenheng med hverdagens premisser, slik det fremkommer av forskningsspørsmålene. Formålet med studien er å bringe økt klarhet i spørsmålet om politiets utøvelse av daglig operativ tjeneste er egnet for håndtering av nasjonale kriser. Problemstilling og forskningsspørsmål Studien har som formål å besvare følgende problemstilling: Hvordan er politiets utøvelse av operativ tjeneste i hverdagen egnet for håndtering av nasjonale kriser? I tillegg ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen: 1. Hvilke krav og forventninger stilles til politiets utøvelse av operativ tjeneste i en normalsituasjon? 2. Hvilke krav og forventninger stilles til politiet ved nasjonale kriser? 3. Hvordan samsvarer utøvelsen av daglig operativ tjeneste i politiet med kravene i en nasjonal krise? Metode I studien er det valgt en kvalitativ metode for å svare ut problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål. Studien benytter et omfattende utvalg av dokumenter til analyse og tolkning. Dette er i hovedsak offentlige dokumenter. I tillegg er det benyttet relevant litteratur og åpne kilder som artikler og publikasjoner. Resultat og funn Studien viser at politiet fyller sin rolle på en effektiv og tillitsskapende måte. Politiet sikrer samfunnets og befolkningens rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd gjennom en formell desentralisert ledelse av politioperativ innsats gjennom ordningen med politidistrikt og særorgan. Politiets utøvelse av daglig operativ tjeneste ivaretar forebyggende, håndhevende og hjelpende innsats. Politidirektoratets (POD) ikke-operative rolle i normalsituasjonen påvirker politiets mulighet til å forebygge, forhindre og etablere beredskap for håndtering av nasjonale kriser. Dette vil kunne ha innvirkning på befolkningens tillitt til politiet. Studien viser at det stilles krav og forventninger til at politiet løser kriser effektivt, legalt og med sterk samarbeidsevne jfr. prinsippene for krisehåndtering (Meld. St.21 (2012-2013)). Om en krise er definert som lokal eller nasjonal påvirker ifølge studien ikke kravene. Etablering av god situasjonsforståelse, raske beslutninger og riktig ressursutnyttelse skal ivaretas av profesjonelle aktører i krisehåndtering, også på direktoratsnivå. Terskelen som skiller lokal og nasjonal krise er uklar og med negativ effekt på forutsetningene for at politiet skal kunne forebygge, forhindre og etablere beredskap for håndtering av nasjonale kriser. Studien konkluderer med at det er samsvar mellom daglig operativ tjeneste og kravene til nasjonal krise for politidistrikt og særorgan. Prinsippene for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i Norge (Meld. St. 29 (2011-2012)) er operasjonalisert gjennom politiets 4 kjerneoppgaver og 10 grunnprinsipper (Meld. St. 42 (2004-2005)) og preger politiets praktiske tjenesteutførelse gjennom politiets beredskapssystem, PBS (POD, 2011). For nasjonalt operasjonelt nivå, POD, viser studien fire sentrale funn: • Definisjonen av «nasjonal krise» er mangelfull og påvirker forståelsen av PODs operative rolle. • Nærhetsprinsippets betydning for politiets håndtering av nasjonale kriser er ikke utredet i tilstrekkelig grad. Prinsippet fremstår anvendt og forstått slik at operativ effekt i politiet skal komme fra politidistriktsnivå. I konteksten nasjonal krise vil en grundigere utredning kunne gi økt forståelse for hva som er lavets mulig effektive nivå. • PODs ikke-operative rolle i normalsituasjonen påvirker muligheten til å etablere egenskaper og ferdigheter som er viktig for krisehåndtering. • PODs operative rolle i krise er uklar og påvirker muligheten til å forebygge, forhindre og håndtere nasjonale kriser i samvirke med politidistrikt og særorgan. Studiens konklusjon Politiets utøvelse av operativ tjeneste i hverdagen er omfattende regulert og egnet for krisehåndtering som etter rolle, ansvar og myndighet er tillagt nasjonalt taktisk nivå, det vil si politidistrikt nivå jf. Politiets beredskapssystem Del I (POD, 2011). I det en krise overstiger den terskel som skiller den fra lokal til nasjonal, det vil si utfordrer kapasitet og kompetanse i ett eller flere politidistrikt (JD, 2018), er reguleringen av politiets utøvelse av daglig operativ tjeneste ifølge studien mangelfull. Etablering av relevante egenskaper og ferdigheter kan ifølge studien sees i sammenheng med normalsituasjonen eller førkrisefasen (Kruke, 2012). En klargjøring av PODs operative rolle i alle krisefaser vil ha positiv effekt på politiets evne til å forebygge, avverge og håndtere en eventuell nasjonal krise som setter krav til politiet i kraft av sitt samfunnsoppdrag. En klargjøring av PODs operative rolle vil kunne etableres gjennom å se myndighet til kriseledelse og nasjonalt ansvar i sammenheng.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsamfunnssikkerhetnb_NO
dc.subjectkrisehåndteringnb_NO
dc.subjectkriseledelsenb_NO
dc.subjectnasjonal krisenb_NO
dc.subjectkrisefasernb_NO
dc.subjectkrisenb_NO
dc.subjectrisikostyringnb_NO
dc.subjectpolitietnb_NO
dc.titlePolitiet i nasjonal krisehåndteringnb_NO
dc.title.alternativeHverdagens premisser møter krisens kravnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (TN-IØRP) [733]
    Masteroppgaver i Byutvikling og urban design / Masteroppgaver i Offshore technology : risk management / Masteroppgaver i Risikostyring / Masteroppgaver i Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Masteroppgaver i Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Masteroppgaver i Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal