dc.contributor.advisor | Brun, Eric | |
dc.contributor.author | Bettum, Johanne | |
dc.contributor.author | Storebø, Hanne Sofie Skogland | |
dc.coverage.spatial | Norway | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2019-11-11T10:00:57Z | |
dc.date.available | 2019-11-11T10:00:57Z | |
dc.date.issued | 2019-06-15 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2627630 | |
dc.description | Master's thesis in Industrial economics | nb_NO |
dc.description.abstract | Det er snart 20 år siden prosjektstyringskonflikten mellom tradisjonell og agil tilnærming ble omtalt for første gang. I disharmoni og mangel på uoverensstemmelse har ulikheter og tomrommet mellom tilnærmingene medført en del utfordringer. Prosjektmiljøer er i stadig endring og utvikling (Cooper & Sommer, 2016). Dette fører til at tradisjonell og agil tilnærming betraktes som to konkurrerende og bipolare valg, hvor ingen fungerer optimalt (Batra et al., 2010). Tradisjonell tilnærming er utdatert, og agil tilnærming er for vanskelig å håndtere. Behovet for en hybrid tilnærming er dermed større enn aldri før. I et forsøk på å løse konflikten, blir derfor hybrid tilnærming presentert som en mulig løsning som kan balansere disiplinen fra tradisjonell tilnærming og fleksibiliteten fra agil (Boehm & Turner, 2004). Oppgaven har som målsetning å bruke forskningslitteratur og forskningsintervjuer til å utforske hvordan hybrid tilnærming kan fungere som løsning på konflikten mellom tradisjonell og agil tilnærming. Ved hjelp av forskningsspørsmål studeres det hvordan prosjektstyringskonflikten og fenomenet hybrid tilnærming beskrives og håndteres i teori og i praksis. Målet er å legge frem et forslag til løsning på konflikten i form av en hybrid modell.
Case-studien baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode hvor fire senior prosjektledere fra ulike organisasjoner intervjues. Det er identifisert 12 sentrale funn som deles inn i følgende fire kategorier: tradisjonell tilnærming, agil tilnærming, prosjektstyringskonflikten og hybrid tilnærming. 6 av 12 funn er utfordringer som påvirker tradisjonelle og agile prosjekter negativt på flere områder, og som gjør at tilnærmingene ikke fungerer optimalt. Resterende funn bekrefter at det eksisterer en prosjektstyringskonflikt og et behov for en hybrid tilnærming som i dag ikke har noen formell praksis. Videre kan studien vise til årsaker som kan forklare hvorfor organisasjonene ikke får hybrid tilnærming til å fungere, og hvorfor oppgaven ikke har lykkes med å legge frem et forslag til løsning på konflikten i form av en hybrid modell. Til slutt har studien utarbeidet tre fokusområder som det anbefales å vurdere til videre forskning. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019; | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | industriell økonomi | nb_NO |
dc.subject | prosjektledelse | nb_NO |
dc.title | 20 år med konflikt: En kvalitativ studie av hybrid tilnærming som løsning på konflikten mellom tradisjonell og agil tilnærming | nb_NO |
dc.title.alternative | 20 years of conflict: A qualitative study of hybrid approach as a solution to the conflict between the traditional and agile approach | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Technology: 500 | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210 | nb_NO |