Prosjektstyring i offentlig og privat sektor: en komparativ case-studie av prosjektmodeller

Abstract

KS-ordningen, eller statens prosjektmodell, ble innført i år 2000 som et tiltak mot den hyppige forekomsten av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og manglende nytteeffekter ved større statlige investeringsprosjekter. KS-ordningen skal redusere disse problemene gjennom å fremlegge krav om ekstern kvalitetssikring av tidligfasen til prosjekter. Likevel ser en at ordningen kan oppfattes som tidkrevende, og at den høye tidsbruken kan hindre effektiv prosjektgjennomføring. Med bakgrunn i dette vil denne oppgaven undersøke KS-ordningen og prosjektmodellene til noen av de største selskapene i landet, for å avdekke utviklingsområder og finne ut hva de kan lære av hverandre. Gjennom oppgaven vurderes de ulike prosjektmodellene ut fra følgende hovedtemaer: tidligfase, fasemodell, prosjektorganisering, kostnadsestimering og usikkerhetsavsetning, evalueringer og erfaringsoverføring. Funnene i oppgaven baseres på forskningsprogrammet Concept sine undersøkelser om KS-ordningen, samt innhenting av informasjon og interne styringsdokumenter fra Equinor, Hydro, Aker Solutions og Yara. Videre er det gjennomført intervjuer med relevante prosjektledere i selskapene for å få et innblikk i hvordan prosjektmodellene fungerer i praksis. Det kommer frem at prosjektmodellene i oppgaven stort sett er godt utformet og følger anbefalingene fra litteraturen. Imidlertid oppdages det et par forbedringsområder. Statlige prosjekter påvirkes av at konseptvalgutredninger blir for tidkrevende og omfattende, og erfarer at bruken og utbyttet av sluttevalueringene er varierende. På sin side kan selskapene med fordel videreutvikle rutinene sine for erfaringsoverføring, og enkelte av dem bør i større grad kvalitetssikre beslutningsunderlaget til prosjektene. Fellestrekket for alle prosjektmodellene i oppgaven er at de kunne dratt nytte av økt fleksibilitet, slik at de lettere kunne tilpasset seg prosjekter på andre grunnlag enn bare kostnadsstørrelse.