Scenario - en del av bestillingen. En studie av hvordan Fylkesmannen i Rogaland bruker scenario i risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket med et planleggingsperspektiv

Abstract

Denne oppgaven har til hensikt å undersøke hvordan scenario brukes i risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS) med et planleggingsperspektiv. Under åpningstalen av Samfunnssikkerhetskonferansen 2019 viste samfunnssikkerhetsministeren til at scenarioer utviklet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bidrar til kunnskap om dagsaktuelle risikoer og trender. I Veileder for FylkesROS (2016) anbefaler DSB at også fylkesmenn bruker scenario i fylkesROS. Vi har i den anledning valgt å gjennomføre en casestudie av bruk av scenario i fylkesROS, med Fylkesmannen i Rogaland som caseenhet. Oppgavens datagrunnlag baseres på kvalitativ dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med informanter som deltok i arbeidet med scenario i FylkesROS for Rogaland 2018–2021. Målet med studien er å bidra med forskningsbasert kunnskap om bruk av scenario på regionalt nivå ved å undersøke hvilken betydning DSBs anbefaling har for fylkesmannens samfunnssikkerhetsarbeid og hvordan fylkesmannen bruker scenario i fylkesROS.

Risikoanalyser benyttes for å uttrykke risiko. En grunnleggende utfordring ved risikoanalyser er å håndtere dyp usikkerhet knyttet til hvorvidt hendelser vil inntreffe og konsekvenser av disse hendelsene. I slike tilfeller kan scenario være et hensiktsmessig analyseverktøy. Bruk av scenario i risikoanalyser omhandler å kartlegge mulige fremtidige hendelser og er en fremtidsrettet aktivitet som inngår i samfunnsplanleggingen. Vi vil dermed undersøke hvordan Fylkesmannen i Rogaland bruker scenario i fylkesROS i lys av ulike planleggingsperspektiver. Oppgaven tar utgangspunkt i fire planleggingsteorier: instrumentell planlegging (Banfield, 1959), inkrementell planlegging (Lindblom, 1959), sosial læring (Friedmann, 1987) og kommunikativ planlegging (Habermas, 1984; Innes, 1998). Videre vil vi benytte Christensens (1985) planleggingssituasjoner for å vurdere hvorvidt arbeidet med scenario i fylkesROS preges av usikkerhet. Disse teoriene brukes for å belyse hvordan fylkesmannen bruker scenario i fylkesROS.

Resultatene viser at Fylkesmannen i Rogaland bruker scenario i fylkesROS for å imøtekomme DSBs retningslinjer. Det indikerer planleggingsaktivitet ovenfra og ned, og dermed instrumentell planlegging. Det er imidlertid forbundet usikkerhet med hvordan og hvorfor scenario skal brukes. Utarbeidelsen av scenario preges av kommunikativ rasjonalitet og informantene beskriver arbeidet med scenario i fylkesROS som lærerikt. Et sentralt funn er at arbeidet med scenario både har bidratt til kunnskap om ukjente farer og om andre aktørers utfordringer og ressurser i samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket. Videre oppfatter vi at bruk av scenario bidrar til økt og variert involvering av aktører i arbeidet med fylkesROS, og kan ut fra vår oppfatning øke fylkesROS sitt potensial som felles planleggingsgrunnlag.