Liaisonering i krisehåndtering - En kvalitativ studie av liaisonfunksjonen og hvordan den kan bidra til effektiv krisehåndtering

Abstract

Samhandling og koordinering mellom ulike responsaktører blir stadig viktigere for å oppnå god og effektiv krisehåndtering. Som et ledd i å opprettholde kommunikasjon og informasjonsflyt, er det noen aktører som velger å utveksle liaisoner med hverandre. Erfaring fra kriser og øvelser har vist at det oppstår uklarheter og misforståelser rundt liaisonens rolle i krisehåndtering. Det foreligger i den sammenheng lite forskning som i sin helhet undersøker liaisonens rolle i krisehåndtering. Formålet med denne oppgaven har derfor vært å undersøke problemstillingen: Hvilken rolle har liaisonen i krisehåndtering og hvordan kan liaisonfunksjonen bidra til effektiv krisehåndtering?

Det er en kvalitativ tilnærming som har blitt lagt til grunn for å besvare problemstillingen. Dataene er samlet inn gjennom dokumentanalyse av fire sentrale dokumenter, feltsamtaler, elleve intervjuer og deltakende observasjon, i form av at jeg selv var utsendt som liaison i en annen organisasjon. Dataene har blitt analysert og drøftet i lys av teori om «boundary spanning» og krisehåndtering, herunder konseptene situasjonsforståelse og beslutningstaking.

Konklusjonen peker i retning av at liaisonens rolle er å utføre aktiviteter som kan knyttes til de tre hovedområdene kunnskapsdeling, informasjonsflyt og koordinering og tilrettelegging. Liaisonene skal ikke ha beslutningsmyndighet, så deres rolle blir heller å videreformidle informasjon og legge til rette for og fasilitere kontakt mellom organisasjonene. Ved å dele kunnskap og sikre informasjonsflyt kan liaisonene bidra til å utvikle distribuert situasjonsforståelse, som igjen danner grunnlag for et godt beslutningsgrunnlag i krisehåndtering, og følgelig en mer effektiv krisehåndtering.