Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBø, Sindre
dc.contributor.authorKvernmo, Lisa Marie Suhr
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2019-11-14T10:26:51Z
dc.date.available2019-11-14T10:26:51Z
dc.date.issued2019-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2628493
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetynb_NO
dc.description.abstractEn god akuttmedisinsk kjede forutsetter at alle leddene i kjeden fungerer. Ambulanseflytjenesten er som en del av Luftambulansetjenesten, en viktig del av pasienttransporten mellom sykehus og andre akuttoppdrag med høy hastegrad over hele Norge. Våren 2018 ble det meldt at ambulanseflytjenesten hadde problemer med å være i beredskap da flere, og i perioder alle ambulanseflyene var satt på bakken. Dette ble etter hvert omtalt som ambulansefly-krisen og var et resultat av at det ble klart at ambulanseflytjenesten skulle få ny operatør i neste kontraktsperiode. Overføring av operatøransvaret vil gå fra Lufttransport FW AS som har utført oppdrag for ambulansen i Norge siden 1955, og vært operatør av ambulanseflyene i over 25 år. Den nye operatøren er Babcock Scandinavian Air Ambulance (Babcock) er et svensk-britisk selskap som fra før driver luftambulansetjenester i Finland og Sverige. Kunnskap og usikkerhet er viktige aspekter ved risiko. Fremveksten av sorte svaner og uforutsette hendelser kan være forårsaket av at en ikke tok nok hensyn til usikkerhetsdimensjonen i risikoanalysene. Studien vil undersøke hvordan aktørene i ambulanseflytjenesten går frem for å skaffe seg innsikt i hvordan de kan håndtere uforutsette og overaskende hendelser. Selv om ambulanseflytjenesten avdekker mange ukjente- eller farlige hendelser, vil ikke det bety at de uforutsette aldri vil inntreffe. Hvordan bygger ambulanseflytjenesten opp en robust beredskap med barrierer som tåler både de kjente hendelsene, men også de uforutsette? Studiens problemstilling er derfor følgende: Med ny operatør av ambulanseflyene, hvordan forbereder ambulanseflytjenesten seg på å håndtere uforutsette hendelser? Det teoretiske bakteppe presenterer perspektiver på hvordan ambulanseflytjenesten kan styrke sin kunnskap, være mer oppmerksomme, og mer kreativt for å oppnå dette. Teorien består av bidrag om utvidet risikoperspektiv og sorte svaner, forsvar-i-dybden og redundans, samt HRO og organisatorisk årvåkenhet. Studiens datainnsamling består av dokumenter og semi-strukturerte forskningsintervju med aktører i ambulanseflytjenesten. Resultatene viser at aktørene i ambulanseflytjenesten har en omfattende bruk av risikoanalyser og risikovurderinger. Ambulanseflytjenesten prioriterer at ulike fagpersoner og eksperter skal delta i analysene for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Risikovurderingene går gjennom flere prosesser av selvevaluering, som også forsøker å avdekke usikkerheten i vurderingene og beskrivelser av antagelser og forenklinger som er gjort i analysene. Samtidig viser resultatene at Luftambulansetjenestens risikobegrep er snevert, og at både Luftambulansetjenesten og Babcock bruker enkle risikomatriser basert på «sannsynlighet x konsekvens». Ovenfor uforutsette hendelser vil en slik fremstilling av risiko kunne skjule viktige bidragsytere til risiko underkommunisere kunnskapsstyrken i analysene. Det argumenteres derfor for at aktørene i ambulanseflytjenesten bør evaluere risikobegrepet sitt for å i større grad ivareta usikkerhet og kunnskapsdimensjonen i risikostyringen. Selv om aktørene har interne skrivebordsøvelser med jevne intervaller, er det rom for forbedring når det kommer til større øvelser der en får øvd operativt på flere scenarier sammen med andre som opererer innenfor den akuttmedisinske-kjeden. Resultatene i studien viser også hvordan ambulanseflytjenesten arbeider for å oppnå redundans i barrierene sine mot uforutsette hendelser. Studien har vist flere eksempler der ambulanseflytjenesten har satt inn barrierer for at menneskelig-, teknisk- og organisatorisk redundans skal styrkes i kommende kontraktsperiode. Spesielt flere reservefly, fleksibilitet i flyflåten med tanke på kortbaneflyplasser og jetflyet. Tiltak som reduserer sårbarheten for mangel på bemanning, er også viktige for å oppnå forsvar-i-dybden. Denne studien viser også at organisatorisk årvåkenhet er avgjørende for en organisasjons evne til å forebygge og forutse ukjente hendelser. I mer eller mindre grad observeres de fem kognitive prosessene som utgjør den organisatoriske årvåkenheten i aktørene hos ambulanseflytjenesten.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019;
dc.subjectsamfunnssikkerhetnb_NO
dc.subjectberedskapnb_NO
dc.subjectuforutsette hendelsernb_NO
dc.subjectmindfulnessnb_NO
dc.subjectbarrierernb_NO
dc.subjectorganisatorisk årvåkenhetnb_NO
dc.subjectHROnb_NO
dc.subjectsorte svanernb_NO
dc.subjectsvarte svanernb_NO
dc.titleNy operatør av ambulanseflyene: En studie av forberedelser på uforutsette hendelser og sorte svaner i ambulanseflytjenesten.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1409]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel