Noen våker over deg - En studie av hvordan digitalt grenseforsvar kan true samfunnssikkerheten

Abstract

Denne masteroppgaven i samfunnssikkerhet er gjennomført ved det teknisk- naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger. Oppgaven er knyttet til tema om overvåking og samfunnssikkerhet, og studerer det digitale grenseforsvaret (DGF) som for øyeblikket er under politisk behandling. Det digitale grenseforsvaret er en innretning som åpner for at Etterretningstjenesten (E-tjenesten) skal gis tilgang til å overvåke all informasjon om kommunikasjon som krysser landegrensen gjennom fiberoptiske kabler. Oppgavens hovedmål og problemstilling er å undersøke hvordan det digitale grenseforsvaret kan true samfunnssikkerheten. Ifølge Samfunnssikkerhetsinstruksen (2017) handler samfunnssikkerhet om evnen samfunnet har til å beskytte liv og helse gjennom å håndtere trusler mot grunnleggende verdier og funksjoner. Videre blir problemstillingen understøttet av tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet handler om hva som kan overvåkes gjennom DGF. Dette retter seg mot omfanget og hva som potensielt kan overvåkes gjennom DGF. Det neste forskningsspørsmålet undersøker hvilke kontrollmekanismer som er tenkt implementert i DGF-systemet. Dette handler om systemets oppbygging hvor blant annet datalagrene, filtrering av informasjon og ulike tilsyns- og kontrolltiltak undersøkes. Det siste forskningsspørsmålet ser nærmere på hvilke samfunnsfunksjoner og verdier som kan påvirkes ved etablering av DGF. Her knyttes DGF opp mot definisjonen av samfunnssikkerhet gjennom vurdering av hvordan samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur kan påvirkes. DGF blir deretter knyttet opp mot grunnleggende samfunnsverdier, hvor prinsipper om personvern, rettssikkerhet, og tillitt står sentralt.

Oppgavens metode bygger på et kvalitativt litteraturstudie hvor det empiriske grunnlaget tar utgangspunkt i den offentlige utredningen om DGF som er gitt av Lysne Ⅱ-utvalgets rapport (2016). Denne rapporten er sentral for studien i og med at den fremlegger generell informasjon og drøfter sentrale forslag og problemstillinger knyttet til en eventuell etablering av DGF.

Resultatene fra studien viser at overvåkingskapasiteten, faren for utilsiktet eller uautorisert tilgang til DGF-systemet, samt den potensielle påvirkningen av grunnleggende samfunnsverdier er utfordringer som reises gjennom DGF. Overvåking blir ofte oppfattet for å være noe som bidrar til å ivareta samfunnssikkerheten. Studien viser imidlertid at DGF i seg selv kan bidra til å skape nye sårbarheter i samfunnet. DGF vil fange opp betydelige mengder informasjon om kommunikasjon som krysser landegrensen. Dermed vil sikkerheten rundt og beskyttelsen av selve dataene og DGF-systemet være viktig, fordi store mengder sensitiv informasjon vil befinne seg i systemet. Utfordringen ligger i at det til tross for høy sikkerhet og flere kontrollmekanismer vil kunne være fare for angrep eller misbruk av systemet. Videre viser studien at selv om DGF-systemet og E-tjenestens oppdrag er rettet mot utlandet, vil norske borgere i stor grad berøres. Dermed vil DGF kunne påvirke og utfordre samfunnets grunnleggende verdier som personvern, rettssikkerhet og tillitt. Studien viser at DGF vil ha et betydelig overvåkingspotensiale, men at effekten samtidig kan reduseres ved at det finnes relativt enkle løsninger for å unngå å fanges opp av systemet. Dette vil også kunne bety at trusselaktører kan skjule seg, mens vanlige borgere som ikke iverksetter tiltak for å skjule kommunikasjonen sin vil fanges opp av systemet.

Konklusjonen tilsier at DGF kan være en trussel overfor samfunnssikkerheten. Til tross for at DGF er et tiltak som skal bidra til et tryggere samfunn, kan det samtidig true samfunnssikkerheten ved å utfordre flere av prinsippene og verdiene som vårt demokratiske samfunn er bygget på. DGF vil imidlertid ikke anses for å være en innretning som truer samfunnssikkerheten gjennom å direkte være til fare for borgernes liv og helse. Videre kan det synes å mangle et risikostyringsperspektiv på hvordan DGF skal kunne reguleres i etterkant med tanke på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å eventuelt skulle endre eller avvikle systemet. Konklusjonen stiller spørsmål ved hvorvidt en innretning med betydelig overvåkingskapasitet vil kunne forsvares og være forenelig overfor andre samfunnshensyn dersom systemet potensielt sett har svekket effektivitet. Det gjenstår likevel å se hvordan samfunnet og borgerne eventuelt vil påvirkes gjennom en etablering av DGF. Studien tilsier at sentrale spørsmål og utfordringer knyttet til DGF bør utredes ytterligere før en eventuell implementering iverksettes. Risikoen blir på mange måter et spørsmål om hva samfunnet er villig til å akseptere, enten det skjer gjennom etablering av DGF eller ikke.