Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAlvestad, Marit
dc.contributor.authorGjems, Liv
dc.contributor.authorMyrvang, Ellinor
dc.contributor.authorStorli, June Berger
dc.contributor.authorTungland, Inger Benny Espedal
dc.contributor.authorVelde, Kjersti Lønning
dc.contributor.authorBjørnestad, Elisabeth
dc.date.accessioned2019-11-22T15:08:50Z
dc.date.available2019-11-22T15:08:50Z
dc.date.issued2019-11
dc.identifier.isbn978-82-7644-890-0
dc.identifier.issn0806-7031
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2630132
dc.description.abstractI denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære. Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStavanger: Universitetet i Stavangernb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapporter fra Universitetet i Stavanger;85
dc.subjectbarnehagenb_NO
dc.subjectkvalitet i barnehagennb_NO
dc.subjectpersonalets pedagogiske arbeidnb_NO
dc.subjectkommunikasjonnb_NO
dc.subjectdidaktikknb_NO
dc.subjectsamtalenb_NO
dc.subjectbarns perspektivnb_NO
dc.subjectspråklig samspillnb_NO
dc.titleKvalitet i barnehagennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel