Fremdriftsmåling i BIM

Abstract

Byggebransjen utvikles jevnlig og de siste årene har digitalisering, nye verktøy og BIM-modeller påvirket byggebransjen i stor grad. Samtidig er mange arbeidsmetoder og prosesser fremdeles basert på tradisjonell prosjektering uten BIM-modeller og modellering. Fremdriftsmåling i prosjekteringsfasen har tradisjonelt blitt basert på inntjent verdi og subjektive vurderinger med utgangspunkt i produserte tegninger og dokumenter. Dette er tidkrevende og kan redusere nøyaktigheten av målingen. I dag utvikles prosjekteringen løpende i BIM-modellen og tegninger hentes ut som et resultat av modellen. Det er derfor en stor fordel å klare og måle fremdriften i en BIM-modell. Oppgavens problemstilling og hensikt er å kartlegge metoder for fremdriftsmåling i BIM og undersøke nytten for prosjekteringsledelsen. For å finne svar på dette er det valgt å fokusere på følgende forskningsspørsmål: • Hvordan og hvor ofte har prosjektene målt og rapportert fremdrift ved hjelp av BIM-modellen? • Hvilke fordeler og ulemper er knyttet til fremdriftsmåling i BIM? • Hva kunne vært gjort annerledes i planleggingen og underveis i prosjektet for at fremdriftsmåling i BIM kunne fungert bedre og hvilke forutsetninger må ligge til grunn? For å besvare de tre forskningsspørsmålene er det gjennomført litteratursøk og valgt ut tre caseprosjekter som i ulik grad benytter fremdriftsmåling i BIM. Nøkkelpersoner fra case-prosjektene har besvart en spørreundersøkelse og oppfølgingssamtaler ble gjennomført for å få tilstrekkelig informasjon. Studiet viser at de tre caseprosjektene har ulike metoder for å måle fremdrift i BIM og at de benytter tradisjonell fremdriftsmåling i tillegg. Alle caseprosjektene har brukt statuskoder som sier noe om modningsgraden til objektene i modellen for å styre og måle fremdriften, men i ulik grad og form. Studiet viser at målemetoden er avhengig av fase fordi det er stor variasjon i prosjekteringsprosessen og fremdriften i et forprosjekt og detaljprosjekt. Erfaringene viser at statuskoder gir mange fordeler, men at selve målingen kan være vanskelig og tidkrevende. Ved å benytte farger på statuskodene gir dette en god visualisering av fremdriften i modell og problemområder synliggjøres tydelig. I tillegg er det enkelt å se hva som ligger bak planlagt fremdrift. Statuskodene bidrar også til å gjøre fremdriftsmålingen mer objektiv og nøyaktig. I tidligfase er den største fordelen at fokus på fremdriftsmåling i BIM bidrar til at alle fag kommer i gang med modellering tidsnok og at utfordringer løses tidligere. Utfordringene er at det er tidkrevende og statuskodene gir en ekstra parameter i modellen som må følges opp. I tillegg er det relativt nytt for bransjen og varierende erfarings- og kunnskapsnivå i prosjekteringsgruppen. Det er utfordrende å planlegge BIM-fremdriften og sette kravene som må stilles til statuskodene for alle fag. En annen ulempe er mangel på gode verktøy for å automatisere måling og rapportering.

Masteroppgaven konkluderer med at fremdriftsmåling i BIM og bruk av status i modell kan forbedre fremdriftsmålingen og kvalitetssikringen i modell og at MMI-statuskodene er et godt utgangspunkt for et felles språk som betegner ferdiggraden til objekter i modell. Det forutsetter god planlegging med tydelige krav og sjekklister til hver status, felles prosedyrer for utføring og god organisering med tanke på BIM-ressurser.