Digitalisering av offentlige anskaffelser - hvilke effekter har implementering av KGV ført til og hvilke faktorer ligger til grunn for å ikke implementerte KGV før nytt lovverk trådte i kraft?

Abstract

1 Januar 2017 kom det et nytt regelverket for offentlige anskaffelser, som hadde som formål å forenkle og effektivisere offentlige anskaffelser. I det nye regelverket blir alle offentlige oppdragsgivere påkrevd til å bruke elektronisk verktøy for konkurransegjennomføring (KGV) når det skal gjøre anskaffelser over nasjonale terskelverdier. KGV er et verktøy som skal hjelpe oppdragsgivere og leverandører med å gjennomføre alle steg i anskaffelsesprosessen digitalt. Verktøyet har som hensikt å effektivisere og forenkle prosesser. Denne oppgaven skal, gjennom intervjuer, undersøke hvilke effekter KGV har ført til hos noen representative kommuner. Det skal også se på hvorfor flere kommuner ikke implementerte dette digitale verktøyet før de ble påkrevd. I tillegg til dette vil også oppgaven ta for seg grunnleggende teori om digitalisering, offentlige anskaffelser og KGV, som kan være relevant for oppgavens tema. Informasjonen som kommer frem på intervjuene tyder tydelig på at bruken av KGV i offentlige anskaffelser har ført til positive effekter for kommunene. Effektene som kommer frem er blant annet at anskaffelsene er mer effektive og det spares en del tid på gjennomføringen av anskaffelser, samt at kjøpene er blitt bedre og mer lovmessige. Graden av effektene av KGV varieres fra kommune til kommune, alt ettersom hvor stor grad KGV implementeres i anskaffelsesprosessen. Intervjuene førte til flere faktorer som kan ligge til grunne for at flere kommuner ikke valgte å implementere KGV i anskaffelsesprosessen før dette ble påkrevd. Her lå de største begrunnelsene på modenheten til leverandørene og mangel på ressurser hos innkjøpsavdelingen.