Ivaretakelse av barns rettigheter i sosialt arbeid med familier

Abstract

FNs barnekonvensjon og norsk lovgivning skal sikre barn rett til beskyttelse, informasjon og medvirkning. Til tross for økt forskning på implementering av barns rettigheter, er det lite forskning på hvordan barns rettigheter kommer til uttrykk på tvers av ulike velferdstjenesteområder. Artikkelen bygger på fire fokusgrupper med sosialarbeidere gjennomført i tre ulike velferdskontekster: barnevern (2), rusvern (1) og voksenpsykiatri (1). Fokusgruppene diskuterte en vignett om en familiesituasjon der barn lever med foreldres rusmisbruk og hvor det er mistanke om voldsutøvelse. Empirien viser at barn gjennomgående anses som rettighetssubjekter og at barns beste står i fokus. Studien viser at et individuelt rettighetsperspektiv sammen med et risikofokus var mer fremtredende blant sosialarbeidere i barneverntjenesten, mens rus- og voksenpsykiatri i større grad vektlekta barn som pårørende og med det inntok et relasjonelt rettighetsperspektiv. Når det gjelder barns deltakelsesrettigheter, viser studien at retten til informasjon synes å ivaretas bedre enn retten til medvirkning.

The UN Child Convention and Norwegian laws aim to ensure children’s right to protection, information and participation. Despite an increase in research on the implementation of children’s rights, less attention is paid to the ways in which children’s rights are exercised across welfare areas. This article builds on four focus group interviews with social workers from three welfare areas: Child welfare (2), substance misuse (1), and adult psychiatry (1). Participants discussed a vignette describing a family where children live with parental substance misuse and where there are concerns about domestic violence. Findings show that children are seen as subjects with rights, with emphasis on children’s best interest. An individual rights perspective together with a risk perspective were more prominent among child welfare workers, whereas participants from the other two welfare areas emphasised children as next to kin, and thereby employed a relational rights perspective. Furthermore, children’s right to information seems better ensured than their rights to participation.