Rent vann til folket? Drikkevannsberedskapen i Norge

Abstract

Oppgaven ser på utviklingen av drikkevannsberedskapen i Norge de senere årene. Undersøkelsen er gjort på myndighetsnivå gjennom analyse av et stort antall offentlige dokumenter i form av NOU’er og andre utredninger, samt intervju med enkelte nøkkelinformanter. Det oppfattes å være en sammensatt årsak til at drikkevannsberedskapen i Norge har endret seg. Utviklingen kan forstås som at ny kunnskap har påvirket vurderingene og oppfatningene av hva som er god drikkevannsberedskap, samt hvilke virkemidler som kan gi mest effektiv gjennomføringsevne. Det vurderes at ny kunnskap har gitt økt risikoforståelse, og anerkjennelse av at risikovurderinger er en viktig del i utvikling av drikkevannsberedskapen. Det er flere trusselfaktorer og utfordringer i drikkevannsforsyningen i Norge som antageligvis også har bidratt til å forme diskusjonen om og utviklingen av drikkevannsberedskapen. De siste drikkevannskrisene i Bergen (2004), Røros (2007) og Askøy (2019) har bidratt til økt fokus på rent drikkevann og beredskap.

Oppgaven viser at drikkevannsforsyningen og -beredskapen i Norge har behov for forbedring. Blant annet trengs det oppgradering av gammelt ledningsnett, bedre beredskap og økt kompetanse. Beredskapsarbeidet og kompetansenivået hos mange av de 1500 godkjenningspliktige vannverkene trenger forbedring, og generelt er det utfordringer knyttet til konsekvenser med kommende klimaforandringer. Det vurderes at Næringsmiddellovutvalgets forslag i 1996, om en mer helthetlig lovgivning, samt overføring av tilsyn med vannverkene fra kommunen til Mattilsynet, har økt fokuset på beredskapen i vannforsyningen. Men flere nyere rapporter/utredninger peker på at ny matlov og drikkevannsforskrift allikevel ikke har hatt den ønskede effekten som tiltenkt. Derfor ble det foreslått endringer i drikkevannsforskriften som ble tatt inn i ny forskrift gjeldende fra 2017. I tillegg har Helse og omsorgsdepartementet gitt Mattilsynet klare føringer om at vedtak med påbud og eventuelle bøter skal benyttes ved behov, selv om det medfører ekstra kostnader for vannverkene. Det gjenstår å se hvilken betydning dette får for utviklingen av drikkevannsberedskapen i Norge.