Intensivsykepleierens kompetanse i hjertestanssituasjoner ved intensivavdelingen. En kvalitativ studie

Abstract

Hvert år rammes flere tusen personer i Norge av hjertestans. I 2018 var 27% av pasientene som fikk hjertestans på sykehus, innlagt ved intensiv/overvåkingsavdeling. Intensivsykepleiere må ha kompetanse i avansert hjerte-lunge-redning (AHLR) for å kunne gi livreddende behandling ved hjertestans. En kort kartleggelse viste at intensivavdelinger i Norge som regel håndterer hjertestans internt, noe som fanget vår interesse og gjorde at vi ønsket å utforske intensivsykepleieres erfaringer rundt dette. Hensikten med studien var å identifisere og beskrive intensivsykepleiernes erfaringer med hjertestanssituasjoner. Problemstillingen var: Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med avansert hjerte-lunge-redning ved intensivavdelingen? I denne studien ble det benyttet et eksplorativt kvalitativ design som metode med syv individuelle semistrukturerte intervju. Intervjuene ble transkribert og analysert etter kvalitativ innholdsanalyse av Graneheim og Lundman. Analysen resulterte i tre temaer: intensivsykepleieren behersker AHLR når kompetansen vedlikeholdes, felles forståelse styrker teamets utførelse av AHLR og godt å få støtte fra kollegaer. Funnene fra studien viste intensivsykepleiernes erfaringer med simulering som styrket deres kompetanse i avansert hjerte-lunge-redning. Teamarbeidet ved avansert hjerte-lunge-redning hadde en sentral rolle for hvordan hjertestanssituasjonen ble håndtert. Til slutt kom det frem at intensivsykepleiere kan bli personlig påvirket av hjertestanssituasjonen, og støtte fra kollegaer var betydningsfullt. Studiens hovedfunn viser at selv erfarne intensivsykepleiere hadde behov for simulering for å beherske avansert-hjerte-lunge-redning. Klar og tydelig kommunikasjon, en dyktig leder og tilstrekkelig personell utgjorde et velfungerende team ved avansert hjerte-lunge-redning. Debrif eller samtale med kollegaer hadde en stor betydning for intensivsykepleierne.