Samhandling mellom BUP og barneverntjenesten i Stavanger

Abstract

Denne studien hadde som mål å undersøke hvordan barneverntjenesten og BUP i Stavanger opplever samarbeidet seg imellom, og om det finnes faktorer som kan bidra til styrking av samarbeidet. For å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester er det relevant at instansene samarbeider til det beste for barnet. Oppgavens empiriske materiale er basert på «mixed methods», hvor det ble gjennomført en spørreundersøkelse i Stavanger barneverntjeneste som ga grunnlag for utarbeidelsen av en semi-strukturert intervjuguide. Deretter intervjuet jeg 4 behandlere (psykologer og psykiatere) ved BUP Stavanger. Intervjuene ble analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Jeg har brukt ulike teorier og forskning om profesjonelt samarbeid som forståelsesgrunnlag i analysen. Funnene i studien viste at det var utfordringer knyttet til de forventningene instansene har til hverandre i en samarbeidsrelasjon, og at utfordringene kunne føre til uenigheter omkring det videre arbeidet. Dette kan igjen føre til at instansene ikke i tilstrekkelig grad klarer å samarbeide til det beste for barnet. BUP og barneverntjenesten hadde en ulik opplevelse av hvem som tok initiativ til samarbeid og hvordan det ble gjort. Instansene opplevede i stor grad at kvaliteten på samarbeidet var avhengig av hvilke personer de møtte på, og at det ikke finnes tilstrekkelige rutiner eller føringer knyttet til hvordan samarbeidet skal gjennomføres i praksis.