Recovery: Mulig i praksis eller bare som en idé?

Abstract

Recovery-orienterte tjenester for mennesker med rusproblematikk og psykisk helseutfordringer er anbefalt fra politisk hold både i Norge og andre land. Samtidig er recoverytilnærmingen kritisert for manglende enighet om innholdet i termen recovery. Forskning viser at implementering generelt er utfordrende med begrunnelse i varierende årsaksforklaringer. I denne studiens blir det undersøkt hva som skjer i en norsk kommunal rus- og psykisk helsetjeneste når recovery blir implementert i en enhet. Studien er en case studie med mixed-methods design der det er innhentet kvantitativ data ved hjelp av et anonymt nettbasert spørreskjema som er sendt til alle ansatte på epost. Kvalitative data er innhentet ved hjelp av to fokusgruppeintervjuer som er analysert i tråd med Graneheim og Lundmans innholdsanalyse. Gjennom denne studien fremkommer det at lederne er mest positive til recovery, samt har mest kunnskap om recovery enn de ansatte. I tillegg opplever de ansatte i større grad utfordringer med recovery i praksis. I denne studien er disse utfordringene diskutert i lys av implementeringsteori, der behovet for translatørkompetanse er fremhevet som sentralt for å lykkes med implementeringen. Recovery blir problematisert som en organisasjonside i lys av organisasjonsteoretisk dekontekstualisering, der man ser at recovery er utfordrende å implementere som en følge av stor grad av abstrakte elementer i recovery som opprinnelig praksis.