Hvordan kan CIM fremme operativt fokus innen ICS?

Abstract

Siden Deepwater Horizon ulykken og hendelsen på Gullfaks C i 2010 har de store operatørselskapene i norsk petroleumsvirksomhet jobbet med å utvikle sin beredskap for å kunne håndtere en slik katastrofe. Utfordringen er at det krever en ressursstyring og et samvirke mellom forskjellige selskap og virksomheter som overgår alt den norske oljenæringen har erfart. Incident Command System (ICS) er en metode for å kunne håndtere slike hendelser. ConocoPhillips og Equinor har tatt til seg standarden, mens andre selskap som Aker BP har utviklet sitt egen planverk for aksjonsledelse. Intensjonen er likevel at selskap skal kunne støtte hverandre i håndteringen av en katastrofe. Samtlige selskap bruker styringssystemet CIM, men CIM er ikke kompatibelt med ICS/Aksjonsledelse. Derimot har Aker BP vært pågangsdriver for en slik funksjonalitet. Produsenten av CIM, F24 Nordic, leverte en modul med begrenset funksjonalitet for aksjonsledelse i 2017 og har jobbet med å utvikle den siden. Oppgaven er skrevet med den hensikt å samle erfaringer og meninger fra ICS/aksjonsledelse i Norge og presentere en liste med råd til den utviklingen. Oppgavens problemstilling har også tatt inn over seg den utfordring det har vært å oppnå operativ effekt på ICS/aksjonsledelses-øvelsene, og er vinklet slik at videreutvikling av CIM bør bygge på sine styrker som et operativt styringssystem: Hvordan kan programvaren CIM utvikles og tas i bruk for å fremme operativt fokus for operatørselskap i den norske petroleumsvirksomheten som håndterer komplekse beredskapshendelser i henhold til ICS/aksjonsledelse metoden? Problemstillingen støttes av tre forskningsspørsmål: 1. Hva menes med operativt fokus og hvordan kan CIM påvirke dette? 2. Hvilke erfaringer har relevante nøkkelpersoner i norsk petroleumsvirksomhet gjort seg om ICS/aksjonsledelse, og hvilke ønsker har de til et styringssystem for dette? 3. Hvilke begrensinger i kompetanse og omstendighet er til hinder for at CIM kan være et operativt støttemiddel? I litteraturen søkes det svar på hva som anses som gode forutsetninger for operativitet i en krisehåndtering, samt hvordan metodikken skal anvendes for å oppnå dette. CIM presenteres med de funksjonalitetene den tilbyr. Videre undersøkes det hvordan øvelser bør gjennomføres for å identifisere hvilke forutsetninger må være på plass for at CIM kan brukes effektivt. Metoden for å finne ytterlige svar på problemstillingen består i hovedsak av å observere ICS/aksjonsledelses-relaterte aktiviteter (fortrinnsvis øvelser). Observasjonene støttes av intervju av en grupper fagpersoner fra bransjen som har erfaring med ICS/aksjonsledelse, bruk av CIM, og gjennomføring av store øvelser. Både observasjonsdata og det som kom frem av intervjuene ble sortert i tema, og i følgende kapittel drøftes hvert tema i perspektiv av forskningsspørsmålene. I oppsummeringer kom det fram ni områder av funksjonalitet som vil kunne støtte operativt fokus i en aksjonsledelse. Disse er:

1. Brukersnittet i CIM må våre enkelt å bruke, tydelig i fremstilling av informasjon, og tilpasset brukerens rolle. 2. Rollene i CIM må konfigureres etter nøye spesifikasjoner fra selskapet/metoden. 3. Uavhengig av rolle bør brukersnittet fokusere brukeren oppmerksomhet mot det operative situasjonsbildet. 4. Situasjonsbildet bør også omfavne brukerens arbeidsoppdrag og aktive aksjoner, og inngang til systemets funksjonalitet bør primært være gjennom disse. 5. Systemet bør tilby veiledning og støtte (arbeidsflate, arbeidsinstrukser, tiltakskort, osv.) på relevante oppgaver og prosesser som er direkte koblet til brukerens rolle. 6. Det må være et tydelig skille mellom planprosessen og operasjonsstyring, og planprosessen skal være en funksjonalitet som kommer i tillegg til operasjon for de som har en rolle i den. 7. Den interne logikken for informasjonshåndtering må styrkes for å sikre arbeidsprosesser, fordeling av informasjon til riktige interessenter, sikres til ettertid, og føre til fremstilling av en lesbar plan. 8. CIM må koble plan til operasjonsstyring i påfølgende operasjonsperiode og sikre at arbeidsoppdrag og deres nødvendige støtteinformasjon blir fordelt til de utførende enheter - med den funksjonalitet at de enhetene kan rapportere tilbake til staben for å holde det operative situasjonsbildet oppdatert. 9. Operasjonsperiodene må skilles i styringssystemet slik at, til tross for en dynamisk kontinuitet mellom periodene, brukere er bevisst på hvilken operasjonsperiode de jobber i og all informasjon om status og beslutninger sikres i sin operasjonsperiode. I tillegg ble det identifisert fire emner som gikk igjen hos samtlige intervjuobjekter, og fire grunnleggende prinsipper til gjennomføring av øvelser som måtte etterleves for at CIM kunne brukes effektivt.

Emner som gikk igjen i samtlige intervju:

• Et styringssystem krever tilstrekkelig kompetanse • Et beredskapssystem må være enkelt å bruke og tydelig i sin fremstilling av informasjon • Brukersnittet i systemet må fokusere på hendelsen og ikke en arbeidsprosess • Grensesnitt mellom systemer må være tydelig og systemer bør integreres der det er mulig

Forutsetninger for effektiv bruk av CIM i øvelser:

• Dem som øver må ha adekvat brukerkompetanse • Det må være tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for de arbeidsprosessene som skal gjennomføres i en øvelse • Rammene for øvelsen (bemanning, ressurser, tid og systemer) må dekke forutsetninger for oppnåelse av øvingsmål • Det må være fokus på, og en forventning om, at de operative detaljer innenfor øvelsens rammer skal gjennomføring riktig

Studien erkjente at disse råd fremdeles lå på et svært overordnet nivå, og at videreutvikling av CIM måtte bli fulgt opp av mer spesifikk forskning som verifiserte disse funksjonene etter hvert som de ble gjort tilgjengelig og tatt i bruk.