Hvem er de som setter sprøyter alene? En kvantitativ undersøkelse blant 497 personer som bruker opioider og/eller sentralstimulerende midler

Abstract

Formål: Å undersøke hvor mange deltakere som hadde brukt opioider og/eller sentralstimulerende midler med sprøyte, og hvor mange som hadde brukt sprøyter alene. Beskrive disse i form av utvalgte variabler, og undersøke predikatorer for å bruke sprøyter alene. Metode: Tverrsnittsundersøkelse blant gate- og lavterskelrekrutterte deltakere i syv norske byer i september 2017 (n=497). Statistiske forskjeller ble undersøkt ved hjelp av t-test, anova test, kjikvadrat test og fishers exact test. Multinomisk logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke predikatorer for sprøytebruk alene. Resultater: 360 (72%) av 497 deltakere hadde brukt rusmidler med sprøyte en eller flere ganger. Sammenlignet med dem som ikke hadde brukt sprøyter, så var de yngre (42 vs.47 år t=4,5 p<0,001) og flere hadde ustabil bosituasjon (19% vs.10% X2=5,7 p=0,016). 179 (50%) av de 360 hadde brukt sprøyter alene alltid/ nesten alltid, deriblant flere menn (79%) (X2=6,8 p=0,033), flere som oppga hyppig amfetaminbruk (44%) (X2=14,04, p=0,001) og flere som oppga å være i LAR (60%) (X2=6,8 p=0,032). Menn (justert RRR=2,08 95% KI 1,07;4,07) og hyppig amfetaminbruk (justert RRR=3,94 95% KI 1,81;8,60) var predikatorer for å sette sprøyte alene alltid/nesten alltid, mens LAR ikke var det (ujustert RRR=1,41 95% KI 0,77;2,59). Konklusjon: Å sette sprøyte alene var vanlig blant deltakere i dette utvalget som hadde brukt opioider og/eller sentralstimulerende midler. Menn og personer som oppga hyppig amfetaminbruk hadde henholdsvis dobbelt så stor og over tre ganger så stor sannsynlighet for å sette sprøyter alene, sammenlignet med kvinner og de som ikke oppga hyppig amfetaminbruk.