"Det er velkjent at det burde vært mer"- En kvalitativ studie av helsepersonells opplevelse av fysisk aktivitet i behandling av psykoselidelser

Abstract

Studien undersøker hvordan helsepersonell opplever fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Her inkluderes deres opplevelse av hvordan det blir tilrettelagt for at fysisk aktivitet skal bli brukt som behandling, hvordan det oppleves å jobbe med dette og hvilken effekt de opplever av fysisk aktivitet. Det teoretiske rammeverket i studien er motivasjonsteorien «Self-efficacy» og implementeringsrammeverket «Promoting Action On Research Implementation in Health Services». Metoden som er brukt i studien har en kvalitativ tilnærming, der tematisk analyse av Braun & Clarke er benyttet. Dataene kommer frem av fire semistrukturerte intervju utført med et utvalg av helsepersonell som primært jobber med fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Funnene viser at det er intensive aktiviteter som krever konsentrasjon som gir best opplevd effekt. Informantene opplever at pasientene blir mer «normale» under og i etterkant av fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget til informantene er erfaringsbasert, men de har en kompetansegruppe der de får faglig påfyll. Det er et ønske om å få mulighet til å utvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom jobben, og det er et behov for mer øremerket personal for å kunne tilby best mulig behandling. Det som kommer frem av studien er at for å løfte fysisk aktivitet mer frem i lyset som en behandlingsmetode må det bli mer prioritert. Det må bli satt av stillinger som er øremerket fysisk aktivitet, og det må bli satt av nok penger i budsjettene for innkjøp av utstyr.