Reiseatferd og holdninger til reisemåte i Nord-Jæren

Abstract

Det har vært en omfattende økning i antall personbiler i Norge siden 1960-tallet. Nasjonal transportplan 2018-2029 har videreført det såkalte «nullvekstmålet» som innebærer at all vekst i persontransport, med utgangspunkt fra 2016, skal foregå med kollektiv -, gang- eller sykkelreiser. Målet er satt på bakgrunn av internasjonale avtaler som innebærer at Norge plikter seg til å redusere utslipp av klimagasser og andre negative miljømessige og økonomiske konsekvenser bilbruken medfører.

For å redusere vekst i bilbruken har både harde og myke mobilitetstiltak blitt aktuelle. De harde tiltakene tar sikte på å endre reiseatferd gjennom utbygging av kollektiv-, gang- og sykkelsystemer, og negative insentiver eller reguleringer. Myke tiltak baserer seg på å endre både reiseatferd og holdninger gjennom positive insentiver, veiledning og informasjonsdeling.

I Nord-Jæren er det et pågående mobilitetsprosjekt som kalles Bymiljøpakken. Prosjektet innebærer omfattende utbygginger av blant annet nye kollektivsystemer og sykkelnettverk. Det blir delvis finansiert gjennom det nye bomringsystemet som ble iverksatt oktober 2018. HjemJobbHjem (HJH) er et annet pågående mobilitetsinitiativ med målsetting om å redusere bilreiser gjennom rabaterte bussbilletter og informasjonsdeling. Bymiljøpakken anses som et hardt mobilitetstiltak, mens HJH blir ansett som et mykt mobilitetstiltak.

På bakgrunn av de to tiltakene, Bymiljøpakken og HJH, er det i denne oppgaven undersøkt hvilke endringer i reiseatferd og holdninger til reisemåte som har funnet sted i Nord-Jæren fra 2018 til 2019. Videre er det undersøkt hvilken sammenheng det er mellom reiseatferd og holdninger til reisemåte i 2018 og 2019, samt hvilke sekundære faktorer som har påvirket endret reiseatferd og holdninger til reisemåte. Mobilitetsselskapet Kolumbus gjennomførte en reisevaneundersøkelse i 2018 (RVU1) og i 2019 (RVU2) som omfattet spørsmål om reisevaner og holdninger til reisemåte. Dette var før og etter den nye bomringen ble tatt i bruk. Det er dataene fra disse to undersøkelsene som er benyttet for å undersøke reiseatferd og holdninger til reisemåte i 2018 og 2019.

Resultatene fra analysen viser at andelen bilbruk totalt har blitt redusert med ca. 7 %-poeng, mens kollektivreiser og myke reiser (gang og sykkel) begge har økt med ca. 4 %-poeng mellom RVU1 og RVU2. Holdningene har også endret seg der andelen med intensjoner om å redusere bilbruk har økt med ca. 7 %-poeng, mens andelen med ingen intensjoner om å redusere bilbruk har blitt redusert tilsvarende mellom RVU1 og RVU2.

Analysen viser videre at det er samsvar mellom reiseatferd og holdning til reisemåte i en stor andel av utvalget i RVU1 og RVU2, mens en mindre andel har en reiseatferd og holdning til reisemåte som ikke samsvarer. Fra RVU1 til RVU2 har andelen respondenter med både bærekraftig reiseatferd (bruk av kollektivreisemidler, gange og sykkel) og positive holdninger (intensjon om å redusere bilbruk) økt med 7 %-poeng, mens det motsatte samsvaret (ingen intensjoner om å redusere bilbruk som faktisk kjører bil) har blitt redusert med 8 %-poeng. Andelen med reiseatferd og holdning til reisemåte som ikke samsvarer, har økt mellom RVU1 og RVU2.

Analysen av faktorene som har påvirket endringene i reiseatferd tyder på at at HJH-medlemmer ikke har hatt noen ytterligere påvirkning på reduksjonen i bilbruk. På en annen side har andelen med samsvaret av bærekraftig reiseatferd og positiv holdning økt mer blant HJH-medlemmer enn de uten HJH-medlemskap. Analysen viser at personlige normer og verdier knyttet til miljøatferd har hatt betydning for økende bruk av bærekraftige transportmidler mellom RVU1 og RVU2.

Undersøkelse av demografiske og sosioøkonomiske faktorer viser at respondenter i aldersgruppen 18-29 år har redusert andelen bilbruk og økt kollektivreiseandelen mest, mens aldersgruppen 50-65 år har redusert bilbruksandelen og økt de myke reisene minst. Respondenter i husholdninger med lavest inntekt har redusert bilbruksandelen mest, mens de i husholdninger med høyest inntekt har redusert bilbruksandelen noe mindre. Både respondenter som bor i husholdninger med flere biler og respondenter som bor i husholdninger med barn under 18 år har redusert bilbruken noe mindre sammenlignet med de med færre biler og uten barn under 18 år.

Analysen av ulike geografiske arbeids- og bostedslokasjoner viser at de som arbeider i periferien av bomringen til Stavanger sentrum har redusert bilbruken mest, mens bilbruken i sentrumssonene i Stavanger og Sandnes innenfor bomringen, samt Forus, har blitt redusert minst. Boområdene som har redusert bilbruken mest omfatter områder som både er lokalisert innenfor og utenfor de nye bomringene, og ligger både i lengre og kortere avstand fra bysentrene og høyfrekvente kollektivakser.

Analysen av faktorer som har påvirket endrede holdninger til reisemåte, mellom RVU1 og RVU2, viser at HJH-medlemmer har økt andelen med intensjon om å redusere bilbruk noe mer enn de uten HJH-medlemskap. Respondenter i alderen 18-29 år har økt andelen med intensjon om å redusere bilbruk mest, samt redusert andelen med ingen intensjon om å redusere bilbruk mest. Respondenter i aldersgruppen 50-65 år har henholdsvis økt og redusert disse andelene minst. Kvinner har økt andelen med intensjoner om å redusere bilbruk noe mer enn menn. Kvinner har også redusert andelen med ingen intensjon om å redusere bilbruk tydelig mer sammenlignet med menn. Blant respondenter med høyest utdanning har andelen med intensjon om å redusere bilbruk økt noe mer enn hos de med lavere utdanning.

It has been a significant increase in personal use of cars in Norway since the 1960s. Because of the negative consequences which car use implies (pollution, traffic jams, accidents etc.), and because of international agreements that oblige Norway to reduce the emission of greenhouse gases, The National Transportation Plan aims to achieve zero-growth in personal use of cars between 2016 and 2030. All growth in personal travel should happen with sustainable transport (walk, cycle, public transport). "Bymiljøpakken" is an ongoing mobility project in Nord-Jæren region, south-west in Norway. The project intends to reduce car-use through huge developments of public transportation- and bicycle- networks. It is partially funded by a new road-pricing system that started in October 2018. "HjemJobbHjem" (HJH) [Home-Work-home] is another initiative in progress, which targets to reduce car-use and attitudes towards travel through positive incentives like cheaper tickets and environmental awareness. Based on these two measures, “Bymiljøpakken” and "HjemJobbHjem", this Thesis is exploring the changes in travel behaviour and attitudes associated with travel, that have taken place in Nord-Jæren from 2018 to 2019. In order to explain this, the following three research questions are answered: 1. What change in travel behaviour and -attitudes have happened over time? 2. What correlation is it between travel behaviour and attitudes associated with travel? 3. What factors have affected the change in travel behaviour and attitudes associated with travel? The transportation company “Kolombus” conducted a travel survey in 2018 (RVU1) and in 2019 (RVU2) that includes questions about transport habits and attitudes towards transportation. RVU1 was conducted before, and RVU2 after the new road-pricing system was implied. It is the data collected thru these surveys that are used to examine the travel behaviour and -attitude in Nord-Jæren in 2018 and 2019. The results of the analysis shows that the amount of car-use has been reduced by 7%, while different sustainable transport modes have increased comparing travel behaviour in 2018 with 2019. Attitudes have also changed between 2018 and 2019. The proportional-part with intentions to reduce car-use has increased by 7%, while the proportional-part with intentions of not reducing car-use has decreased accordingly. The analysis further shows that there is a correlation between travel behaviour and attitude towards travel in a large proportion of the respondents in RVU1 and RVU2, while a smaller proportion has travel behaviour and attitude towards travel that do not match. From 2018 to 2019, the proportion of respondents with both sustainable travel behaviour (use of public transport, walking and bicycle) and positive attitudes (intention to reduce car-use) increased by 7%, while the opposite correspondence (no intentions to reduce car-use and driving) has been reduced by 8%. The proportion of travel behaviour and -attitude that did not match has increased from 2018 to 2019. The analysis of the factors that have affected the changes in travel behaviour shows that HJH-members have had no further impact on the reduction in car-use. On the other hand, the proportion of people with sustainable travel behaviour and positive attitude has increased more among HJH-members than those without HJH-membership. The analysis shows that personal norms and values related to environmental behaviour have had an impact on the increasing use of sustainable transport modes between 2018 and 2019. Examination of demographic and socio-economic factors shows the following: • Respondents in the age 18-29 have reduced the share of car use and increased the share of public transport most • Respondents aged 50-65 years have reduced the share of car use, and increased the travels by foot and bicycle the least. • Respondents in households with the lowest incomes have reduced the car-use percentage most. • High-income households have reduced the car-usage somewhat less. • Respondents who live in households with multiple cars have reduced their car usage somewhat less compared to households with fewer cars. • Households with children under 18 years old have reduced their car-use somewhat less compared to households without children. The analysis of geographical work- and residential- locations shows that those working in the periphery of the road-pricing-zone in Stavanger city-center have reduced car-use most, while the central areas in Stavanger and Sandnes within the road-pricing-zones, as well as Forus, have reduced the car-usage the least. The residential areas that have reduced car-use the most vary geographically. They are located both inside and outside the new road pricing zones and are located both with a farther and shorter distance from the city-center and high frequency public transport axes. The analysis of factors that have influenced changing attitudes about travel, between 2018 and 2019, shows that HJH-members have increased their portion of intention to reduce car-use somewhat more than those without HJH-membership. Respondents aged 18-29 have increased the proportion with the intention to reduce car-use the most, as well as decreased the proportion with no intention to reduce car-use most. Respondents aged 50-65 years had the least increase and decrease in these proportions. Women have increased their proportion of intentions to reduce car-use somewhat more than men have done. Women have also reduced the proportion with no intention of reducing car-use clearly more than men have done. Among respondents with the highest education, the proportion with the intention to reduce car-use has increased somewhat more than among those with lower education.