Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHansson, Peder
dc.contributor.advisorEngen, Ole Andreas Hegland
dc.contributor.authorAndersen, Even Klomsten
dc.date.accessioned2020-10-07T07:35:47Z
dc.date.available2020-10-07T07:35:47Z
dc.date.issued2020-06
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2681457
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractUtbygging av den tekniske barrieren Automatic Train Control (ATC) på jernbanestrekninger i Norge har hatt stort fokus siden Åstaulykken i år 2000. Dette er en barriere som automatisk stanser toget dersom det kjører på et rødt lys. Likevel er det flere strekninger i Norge som ennå kjører tog uten ATC. Disse kalles strekninger med togmelding, og er en driftsform som i hovedsak består av menneskelige barrierer. Sommeren 2019 sammenstøtte to tog på Flåmsbanen, og vinteren 2020 ble en arbeider drept da et tog kjørte inn i gravemaskinen han satt i. Begge sammenstøtene inntraff på en strekning med togmelding. Denne studien er en casestudie av barrierenes ytelse på en enkeltsporet strekning med togmelding, nærmere bestemt på Gjøvikbanen mellom Roa og Gjøvik Stasjon. Selve analysen tar utgangspunkt i Gjøvikbanens barrierer mot tog mot tog sammenstøt, og analyseres ved å betrakte barrierene mot to scenarioer. Det første scenarioet er lokfører som passerer signal i stopp, og det andre scenarioet er togekspeditøren som gir kjøretillatelse til en belagt strekning. Det er benyttet en stegvis fremgangsmåte for barriereanalyse kombinert med en kvalitativ feiltreanalyse for å analysere barrierenes ytelse, uavhengighet og funksjon. Formålet med analysen er å besvare problemstillingen: hvordan er barrierenes ytelse på en jernbanestrekning med togmelding? Datagrunnlaget for studien er 10 semi-strukturerte intervjuer av det operative personalet på Gjøvikbanen og en gjennomgang av avviksrapportene på strekningen i perioden 1. mai 2015 til 1. mai 2020. Det er vanskelig å gi et entydig svar på om barrierens ytelse er utelukkende god eller dårlig. Barrierene som informantene gir utrykk for at eksisterer opptrer forskjellig i møte med de to scenarioene. Det skyldes at lokfører og togekspeditør inngår i et gjensidig overlappende system av barrierer, der lokfører er barrieren hvis togekspeditøren begår feil og vice versa. Lokfører og togekspeditøren har høy grad av ytelse som forhindrende barrierer, ettersom deres daglige arbeidsoppgaver inngår i barrierefunksjonene. Det innebærer å etterleve signalbildet, forvisse seg om at det kryssende toget har ankommet stasjonen, samt kontrollere at strekningen er ledig. Men når de opptrer som barrierer for hverandre der den ene har begått feil (såkalte kontrollerende barrierer) er ytelsen i større grad variabel. Det skyldes i hovedsak at de har en gjensidig mulighet til å påvirke hverandre og dermed ikke kan betraktes som uavhengige.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-ISØP/2020;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.titleBarrierestyring på jernbanen. En casestudie av barrierenes ytelse på Gjøvikbanen.en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1050]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal