Perspektiver på krisekommunikasjon - Kommunikasjonssystemer, krisekommunikasjon og læring etter ekstremværhendelser

Abstract

Krisekommunikasjon i kommunal sektor er et lite utforsket forskningsfelt i norsk sammenheng. Den enkelte kommune har et ansvar for å utvikle trygge og motstandsdyktige lokalsamfunn innenfor sitt geografiske område. Enhver norsk kommune er et viktig fundament i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Den teknologiske utviklingen har bidratt til større grad av effektivisering i arbeidet med samfunnssikkerhet, og skapt langt flere kanaler for kommunikasjon. På den annen side setter bruk av ny teknologi klare krav til robusthet i kritisk infrastruktur, særlig med tanke på fremtidens vær- og klimautsikter.

I denne avhandlingen undersøkes det hvordan kriseledelsen i en mindre innlandskommune har håndtert, utført og erfart krisekommunikasjon i tre varierende og omfattende naturhendelser. Ved å studere dokumenter, diverse nyhetsartikler og gjennomføring av fem dybdeintervjuer, har forskerne avdekket hvilke utfordringer, løsninger og erfaringer kriseledelsen i Marnardal kommune opplevde i arbeidet med krisekommunikasjon. Utfordringene kriseledelsen stod overfor i kommunikasjonsarbeidet under flommen, snøværet og ekstremværet «Knud» har variert, men samtidig har den grunnleggende kommunikasjonen flere likheter. Målet med masteroppgaven er å undersøke hvordan tiltak har endret seg over tid, og hvordan hendelsene har blitt brukt til å fremme læring.

Studiet av naturhendelsene har synliggjort hvordan krisekommunikasjon og tilhørende tiltak har utviklet seg over tid, og på hvilken måte hendelsene har bidratt til erfaringsbasert lærdom. Vi har oppdaget at kriseledelsen ble stadig bedre rustet for å håndtere utfordringene for hver av hendelsene. Årsakene til nye tiltak og læring er differensierte, og avhandlingen viser at:

● Krisekommunikasjon har vært et viktig område innenfor beredskap i perioden, noe som manifesteres i både kriseledelsens erfaringer og tiltak som er fattet.

● Beredskapsplaner har ikke vært tilstrekkelig for fullstendig krisehåndtering i Marnardal. Kreativitet, ad-hoc-løsninger og lokalkunnskap var en viktig del av krisehåndteringen.

● Erfaringer fra hendelsene har resultert i konkrete læringspunkter. Eksempler er klarere ansvarsfordeling i team, lansering av kommune-app og opprettelse av eget tiltakskort for informasjonsdeling.

● Innbyggerne i kommunen er viktige for kriseledelsens innhenting av informasjon under kriser.

● Uformelle kommunikasjonsmåter utgjorde viktige deler av krisekommunikasjonen.

● Infrastrukturen som bærer strøm- og mobilnettet er sårbart, og bortfaller raskt ved værrelatert belastning.

Et overraskende funn var hvor viktig kreativitet og uformelle løsninger var i håndteringen, særlig med tanke på at kommunen ikke har ubegrensede ressurser. Det tyder på en kriseledelse med vilje og evne til å handle raskt og effektivt under pressede omstendigheter. I tillegg var det overraskende å se hvor sårbart strøm- og mobilnettet er når det utsettes for påkjenninger fra værfenomener, og hvilken ansvarsfraskrivelse som råder når Marnardal kommune etterspør en forsterking. En slik type kritisk infrastruktur bør ytterligere forsterkes for å ivareta den kommunale samfunnssikkerheten og beredskapen i fremtiden.