Helhetlig beredskapsanalyse i kommunal sektor

Abstract

Masteroppgaven omhandler hvordan en kommune kan etablere og dimensjonere sin beredskap basert på helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i form av en «helhetlig beredskapsanalyse». Helhetlig beredskapsanalyse vil i denne sammenheng ses i forlengelse av helhetlig ROS som vil inngå som et ledd i kommunens risikostyring for å håndtere usikkerheter og redusere sårbarheter. Problemstillingen som besvarer er, «På hvilken måte vil en helhetlig beredskapsanalyse være best å anvende når en kommune skal dimensjonere sin beredskap basert på risiko?»

Teorier som anvendes for å besvare problemstillingen er samfunnssikkerhet, kommunal beredskap, beredskapsanalyse, risiko, usikkerhet, sårbarhet og beredskapsplanlegging. Videre har vi belyst resilience engineering (RE) som vil inngå som til en helhetlig risikostyring i beredskapsanalysen. Den tradisjonelle risikostyringen er god til å håndtere de kjente risikoene mens RE sin styrke er å håndtere de ukjente og komplekse risikoene.

Metodisk fremgangsmåte er kvalitative intervju med syv kommuner fra tre store (>100 000 innbyggere) til to mellomstore (15-25000 innbyggere) til to små (<5000 innbyggere) kommuner med informanter som har ansvar for kommunens beredskapsarbeid. Det er også foretatt intervju med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fire Fylkesmenn og Operatørenes forening for beredskap (OFFB) i datainnsamlingen for innspill til den kommunale beredskapen. I tillegg er det analysert et dokument for en kommunes oppfølgingsplan til helhetlig ROS.

Konklusjonen er at beredskapsanalysen bør organiseres for å håndtere både de kjente og ukjente risikoene. De kjente risikoene kan kartlegges i en risikomatrise fra helhetlig ROS. De mest alvorlige risikoene blir tatt med videre i analysen hvor hendelser med lignende beredskapsbehov samles inn i det som kalles dimensjonerende hendelser. Disse hendelsene skal det gjennomføres beredskapsanalyse for der det settes krav til respons, ressursbehov, kompetanse samt interne og eksterne krav. Prinsipper for RE bør benyttes ved fastsettingen av krav da det vil inngå i en mer helhetlig risikostyring til beredskapsanalysen. I tillegg bør det benyttes et moderat overreaksjonsprinsipp for en proaktiv og robust beredskap. Kravene settes til beredskapsfasene som er varsling, mobilisering, håndtering, risikoreduksjon, demobilisering og normalisering. For å sikre koordinering og samvirke av beredskapsaktørene i kommunen bør det også dannes en involveringsmatrise for å synliggjøre hvem som skal informeres og håndtere de dimensjonerende hendelsene. Trening, øving og læring av kravene må sikres for å etablere en robust og effektiv beredskap.

Til de ukjente risikoene svarte svanene bør beredskapsanalysen organiseres for prinsipper for RE som innebærer årvåkenhet, felles meningsdannelse og sterk sikkerhetskultur. En sterk sikkerhetskultur kan etableres gjennom felles trening, øving og planlegging som kan organiseres i kommunens beredskapsråd.