Sosial forsterkning og demping av cyber-risiko relatert til Smart Grid-teknologi

Abstract

Norge er et av verdens ledende land i den digitale utviklingen, en utvikling som også har stor innvirkning på energisektoren, der utviklingen av ​Smart Grid ​ systemer skaper et bærekraftig og fleksibelt kraftnett. Men denne fusjonen mellom kraft og informasjonsteknologi fører også med seg nye utfordringer, da energisektoren blir sårbar for tradisjonelle IT trusler som cyberangrep. Som et resultat blir det et økt behov for å forstå cyberrisiko i sektoren, ikke bare for eksperter, men også for allmennheten da et cyberangrep som rammer kraftnettet kan ha konsekvenser langt utover sektoren. Hvordan risikoen blir kommunisert kan ha store implikasjoner for persepsjoner, som igjen kan i stor grad diktere sosiale reaksjoner under og etter en uønsket hendelse. Dette prosjektet undersøker derfor hvordan nyhetsmediers risikokommunikasjon angående cybertrusler relatert til Smart Grid systemer har blitt kommunisert til allmennheten. Og hvilke konsekvenser denne kommunikasjonen kan ha for sosial forsterkning av risiko. For å undersøke denne problemstillingen ble det utført dype dykk i dokumenter angående Smart Grid systemer, samt cybertruslene de står overfor. Og deretter ble det utført en medieanalyse og sentimentanalyse for å kunne, basert på mediers ordvalg, kategorisere artikler som negative eller positive i sine skildringer av Smart Grids. Målet er at dokumenter fra sentrale myndigheter og aktører gir et dypere og informerende innblikk i risikoprofilen, mens media skildringer gir grunnlag for å trekke antagelser om befolkningens risikopersepsjoner. Analysens funn blir drøftet i lys av teoretiske rammeverk som ​Normal Accidents Theory ​ (NAT), ​Risk Governance Framework ​ (IRGC) og ​Social Amplification of Risk ​ (SARF). For å skildre risikoprofilens kompleksitet og usikkerhet, hva risikokommunikasjon kan og bør innebære. Samt hvordan risikokommunikasjon kan ha følger for sosiale reaksjoner og derfor skape ytterligere konsekvenser i møte med en ekstraordinær situasjon. Prosjektet konkluderer med at mediebildet ikke skildrer cybertrusler den norske energisektoren står overfor på tilstrekkelig vis. Og derfor at befolkningen antageligvis ikke er oppmerksomme på trusselbildet. Denne underkommuniseringen kan ha sosiale konsekvenser utover den initierende hendelsen. Nyhetsmedier har stor innlytelse på risikopersepsjoner, og derfor bør det være større toleranse for å uttrykke usikkerhet. Ved å i større grad skildre cybertrusler som kan ramme energisektoren kan det tenkes at befolkningen blir mer bevisste, og derav skapes en kollektiv beredskap, eller ​public resilience.