Skogbrannberedskap i brann- og redningsvesenet

Abstract

Dagens samfunn står overfor et ganske annerledes risiko- og trusselbilde enn hva det gjorde for 15 år siden som får betydning for kommunenes viktigste rednings- og beredskapsressurser som er brann- og redningsvesenet. Temperaturene stiger som videre fører til økt tørke. Dette resulterer i at det blir økt skogbrannfare som videre føre til at brann- og redningsvesenet bør jobbe mot en mer robust skogbrannberedskap for å møte de fremtidige skogbrannene.

Målet for denne oppgaven var å undersøke skogbrannberedskap i brann- og redningsvesenet, samt hvordan de jobber med skogbrannberedskap som følge av klimaendringer, og hva de kan gjøre for å være mer robuste i håndteringen av ulike skogbranner. Dette gjøres gjennom å studere analyser, rapporter og intervju om skogbranner og beredskap. Dokumentanalyse og intervju av nøkkelinformanter bidrar til å nå oppgavens målsetning.

Når vi undersøkte problemstillingen og så hvordan ulike brann- og redningsvesen jobbet med skogbrannberedskap gjorde vi dette ved å benytte teorien om beredskapshjulet og IRGC modellen. Det teoretiske rammeverket bidrar til å gi en forståelse om hvordan brann- og redningsvesenet arbeider med skogbrannberedskap.

Vi har kommet fram til følgende forbedringspunkter: - Bedre system for å kunne utveksle kompetanse i forhold til beredskapsplaner. - Bedre system innad i organisasjonen for å sikre at ansatte vet hva som står i planen. - Årlig møte om kunnskapsoverføring i planarbeid. - Økt fokus på opplæring/øvelser ved rollebytter. - Økt fokus på skogbrannøvelser. - Flere heltidsstillinger hos ledelsen. - Kontinuerlig jobbe med fremtidig risiko. - Alle brannvesen bør opprette støttestyrker. - Bli flinkere i bruk av program som estimerer hvordan en skogbrann periode kan bli. - Regional organisasjonsstruktur for operativ håndtering av store skogbranner. - Utvikle beredskapsplan for nivå 1, 2 og 3.