Læringsprosesser hos Statens Vegvesen

Abstract

Denne oppgaven tar for seg forholdet mellom to av de mest sentrale aktørene i håndteringen av trafikksikkerhet i Norge: Statens Havarikommisjon for Transport og Statens vegvesen. Formålet med oppgaven er å avdekke hvordan sikkerhetstilrådninger fra havarikommisjonen og rapporter fra den interne ulykkesanalysegruppen benyttes i Statens vegvesen for å bedre trafikksikkerheten i Norge og fremme læring. Oppgaven avdekker og belyser ulike forhold i samarbeidet mellom Havarikommisjonen og Statens vegvesenet og utformingen av de ulike rapportene, samt bruksområdet for rapportene. For å svare på problemstillingen har oppgaven foretatt intervju med nøkkelinformanter i både Havarikommisjonen og Statens vegvesen og analysert dokumenter tilknyttet rutiner for samhandling, tidligere forskning, eksempler på tilrådninger og årsrapporten fra Statens vegvesen. Funnene avdekket i oppgaven er drøftet i lys av det teoretiske rammeverket som består av systemteori, kontroll teori, læringsteori og Samfunnssikkerhet.

Resultatene fra denne oppgaven viser til flere tendenser i forholdet mellom Havarikommisjonen og Statens vegvesen. Oppgavens funn viser at tilrådningene og rapportene brukes på en tilfredsstillende måte i arbeidet med trafikksikkerhet. Samarbeidet mellom aktørene er velfungerende og beveger seg i en retning som er med å øke kvaliteten på tilrådningene og rapportene. Samtidig viser funnene et behov for å kontinuerlig utbedre kommunikasjonen mellom aktørene. Hensikter er å sikre at tilrådninger fra havarikommisjonen er gjennomførbare.