Et kulturelt puslespill – En kvalitativ analyse av sikkerhetskultur i relasjon til skoleskyting

Abstract

Flere nærliggende land har i nyere tid opplevd skoleskyting og enkelte hevder det kun er et tidsspørsmål før en lignende hendelse skjer i Norge. Skoleskyting er av den grunn en tematikk skoler må forholde seg til. Samtidig kan dette være utfordrende ettersom Norge har lite erfaring med tilsiktede hendelser i skolen. I USA brukes det flere ulike måter for forebygging, dette kan være alt fra fysiske barrierer til kulturelt fokus. For det norske samfunnet er det grunn til å tro at kulturelle faktorer vil være bedre egnet enn fysiske barrierer. På bakgrunn av dette vil studien undersøke om kultur og sikkerhet, i kombinasjon, er hensiktsmessig å benytte i skolen:

I hvilken grad kan sikkerhetskultur anvendes som virkemiddel i utdanningsinstitusjoner for å bedre arbeidet knyttet til skoleskyting?

For å besvare studiens problemstilling vil sikkerhetskultur benyttes som teoretisk rammeverk. Sikkerhetskulturteorien har tradisjonelt blitt anvendt i relasjon til utilsiktede hendelser. For denne studien er det likevel ønskelig å utforske teorien med utgangspunkt i en tilsiktet hendelse som skoleskyting. I studien vil kultur presenteres for å skape grunnlag for hvilke premisser som ligger til grunn for at sikkerhetskultur skal kunne anvendes i skolen. For å konkretisere kulturbegrepet vil det ses i relasjon til organisasjonskultur, og videre skolekultur.

For gjennomføring av studien vil det benyttes kvalitativ metode hvor informasjon fra intervju utgjør datagrunnlaget. Slik fremgangsmåte er fordelaktig for å etablere dybdeforståelse. Ettersom det eksisterer lite forskning knyttet til skoleskyting og sikkerhetskultur i norske skoler er studien basert på et strategisk utvalg av informanter.

Studiens funn viser at anvendelse av sikkerhetskultur som et virkemiddel i utdanningsinstitusjoner er avhengig av aktørens tilnærming til skoleskyting. Samtidig har informantenes kulturelle tilnærming til tilsiktede hendelser innvirkning på hvor formålstjenlig sikkerhetskultur er. Ytterligere funn viser at sikkerhetsforståelsen er påvirket av ulike subkulturer, samt lite kunnskap som igjen kan skyldes manglende ressurser. Studien fremhever at lærer er den subkulturen som har minst kjennskap til sikkerhetsarbeidet i skolen. Dette fører også til at kommunen i mindre grad lykkes med å skape bevissthet relatert til sikkerhet. For å konkretisere sikkerhetskultur vil studien benyttet prinsippet om en informert kultur, hvor funn underbygger utfordringer ved bruk av rammeverket for tilsiktede hendelser i skolekontekst.

Hensikten med studien er å undersøke hvordan sikkerhetskultur kan anvendes i utdanningsinstitusjoner. Samtidig er det ønskelig å bidra med forskningsbasert kunnskap om skoleskyting ettersom dette i liten grad finnes med tilknytning til norske forhold. Denne studien kan bidra til å skape bevissthet omkring sikkerhet i skolekulturen. Av den grunn vil avhandlingen være nyttig lesning for lærere og andre med tilknytning til skolevesenet.