Fotoboks-debatten

Abstract

Denne oppgaven undersøker problemstillingen “Normative grunnlag og narrativer knyttet til strekningsmåling i Ryfast - trenger vi egentlig fotobokser i de tre tunnelene?”. Den første delen av prestisjeprosjektet Ryfast åpnet 30.12.19, og knapt en uke senere hadde to sjåfører mistet førerkortet på grunn av råkjøring. Siste del av Ryfast ble åpnet 22.04.20, og mindre enn en time etter åpning hadde første sjåfør blitt tatt for råkjøring i Hundvågtunnelen. I forkant av åpningen og i ettertid har det vært diskutert heftig i kommentarfeltene i en rekke nettavis-artikler om hvorvidt det burde etableres automatisk trafikkontroll i tunnelene eller ikke. ATK-utstyr var allerede montert og var planlagt tatt i bruk i tunnelene ved åpning, men dette ble forkastet på grunn av vedtaket om restriksjoner på bruk av ATK fra Regjeringens side. ATK har siden det ble tatt i bruk i Norge vært et svært viktig redskap i arbeidet med å nå Nullvisjonens mål, og har dokumentert virkning på kjørehastigheter og ulykkesreduksjon.

Undersøkelsene er gjennomført ved å analysere debatten i kommentarfelter fra nyhetsartiklene som omhandler Ryfast og fotobokser. Her er det særlig tre temaer som opptar kommentarfeltdeltakerne: Fart, overvåking og trygghet. Førstnevnte omhandler hvorvidt fartsgrensene i tunnelen er riktige, noe det hersker store uenigheter om. Her er verdier som effektivitet, muligheten til å ferdes fritt uten trusler om sanksjonering, og et ønske om at sikkerheten er ivaretatt viktige. I tillegg diskuteres det om ATK vil føre til en dårligere trafikkflyt, og også om det vil føre til kengurukjøring, noe som blir tilbakevist av etablert forskning. Videre diskuteres det om hvorvidt man har rett til å kjøre så fort man vil eller ikke, og oppgaven tar her for seg teorier som dilemmaet mellom sikkerhet og frihet, samt liberalisme som ideologi. Overvåking er også et tema som engasjerer mange, her er meningene todelt; de som er for bruk av ATK-overvåking, og de som er mot bruk av ATK-overvåking. Mange av kommentarfeltdeltakerne ønsker ikke denne formen for overvåking, mens andre ser på det som et nødvendig tiltak for å få ned antallet drepte og skadde i trafikken. Denne delen diskuterer også “frihet til” å kjøre som man vil, satt opp mot “frihet fra” ulykker med skadde og drepte i trafikken. I tillegg diskuteres det her om ATK-overvåking utgjør noen forskjell i et samfunn hvor det allerede er en høy grad av overvåking i det daglige. Noen argumenterer også for at politiet skal ha ansvar for å luke ut fartssynderne ved hjelp av ordinære trafikkontroller, men dette har vist seg å være en farlig og til dels umulig metode å gjennomføre i en tunnel for å få ned gjennomsnittshastighetene og redusere ulykkesrisikoen. Det tredje temaet omhandler trygghet. Ryfylketunnelen er omtalt som “verdens tryggeste tunnel”, noe som kan bidra til å skape en uriktig risikopersepsjon hos trafikantene, hvor den formentlige tryggheten reduseres på grunn av økte kjørehastigheter. Til slutt diskuteres en rekke mindre temaer, som politikernes ansvar rundt ATK-bruken, preventiv skilting, og ny teknologi og forskning.

Avslutningsvis vil det i oppgaven bli presentert ulike utfordringer vi vil stå overfor i arbeidet med å skape en forståelse for bruken av ATK. Her nevnes forståelse for hvorfor tunnelene har fartsgrense 80 km/t, og et behov for å klart og tydelig nå ut til trafikantene om hvorfor behovet for ATK er der. Andre utfordringer er manglende kunnskap om ulykkesårsaker og virkningen av ATK på fartsreduksjon og ulykkesreduksjon, samt en tro om at ATK er et grep fra myndighetene med formål å overvåke samfunnsborgerne enda mer. Totalt sett kan man si at manglende informasjon og kunnskap er en av hovedutfordringene i forbindelse med mulig etablering av ATK i Ryfast.