Arkeologisk undersøkelse av røysfelt og jordbruksspor fra bronsealder og eldre jernalder på Tjemsland Nordre : Tjemsland Nordre gnr. 53 bnr. 1, Hå kommune, Rogaland

Abstract

Rapporten presenterer resultatene fra utgravningen på den nordlige delen av røysfeltet ID. 14440 fra yngre bronsealder-eldre jernalder på gården Tjemsland Nordre, gnr 53, bnr 1, i Hå kommune, Rogaland. Undersøkelsen ble utført i tidsrommet 20. august til 14. september 2018 av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Kulturminnet ble undersøkt i forbindelse med nydyrking på oppdrag av grunneier Harald Skeie. I løpet av undersøkelsen ble det påvist 14 grav- og rydningsrøyser, en steinstreng, en stakketuft, fire stolpehull, ardspor og flere groper samt flere strukturer av ukjent art. Til sammen 34 strukturer ble funnet. 20 av disse ble undersøkt nærmere. Av de undersøkte strukturene ble det påvist 15 røyser, hvorav fem har vært benyttet som gravanlegg (bl.a. en urnegrav), en stakkerøys, en steinstreng, ardspor og seks rydningsrøyser. En røys ble avskrevet som naturlig. I tillegg viste makrofossiler hvordan området var avsvidd, ryddet, brukt som slåtteland, beite, og dyrket. To røyser var tvetydige: i utgangspunktet antatt rydningsrøyser, men undersøkelsene viste at opprinnelig funksjon kanskje var grav. En av gravrøysene hadde helt tydelig blitt gjenbrukt som rydningsrøys. Dateringsresultatene viser at området kan ha vært i bruk fra senneolittisk tid til eldre romertid. Det vil si at stedet hadde vært i bruk over en tidsperiode på over 2200 år. De eldste dateringene på feltet er fra senneolitikum/eldre bronsealder, og kan være tegn på at vegetasjonen ble avsvidd og ryddet i forbindelse med jordbruk (datert til 2027-1878 f. Kr). Steinstrengen ble anlagt i siste fase (datert til 50-180 e. Kr). Imidlertid endret bruken seg i yngre bronsealder, der en fortsatte jordbruket, men etablerte også et gravfelt. Gravrøysene er datert hovedsakelig til overgangen mellom yngre bronsealder og eldre førromersk jernalder, mens én gravrøys er anlagt i overgangen mellom eldre og yngre bronsealder. Makrofossiler og pollen ga god informasjon på en utgravning som ga relativt få gjenstandsfunn som kunne belyse funksjon av anlegg og bruk av området.