En evaluering av dagens risikoanalysemetoder – læring fra inntrufne hendelser

Abstract

Risikoanalyser og metoder for å etablere et risikobilde er i konstant utvikling. I fagmiljøet erkjennes det at det eksistere svakheter og forbedringspotensialer i analysemetodene. Dette medfører at det er en kontinuerlig forbedringsprosess av metodene med hensikt å redusere risikoen for at alvorlige hendelser oppstår. I denne rapporten sammenligner en hendelser ved bruk av granskingsrapporter fra Petroleumstilsynet og utvalgte risikoanalyser. Hensikten med dette er å se om det eksisterer svakheter i dagens risikoanalyser. Rapporten begrenser seg til å fokusere på hydrokarbonlekkasjer. Metoden som blir brukt for å undersøke dette er dokumentanalyse. Data og nødvendig dokumentasjon ble hentet inn og analysen ble gjennomført ved å sammenligne granskingsrapportene med risikoanalyser. En nøye gjennomgang av granskingsrapportene for å mulig avdekke avvik og om disse kunne knyttes til potensielle svakheter i dagens metoder. Analysene som blir sett på er Quantitative Risk Assessment (QRA), hazard and operability study (HAZOP) og operasjonell risikovurdering (ORA). For en QRA blir det vurdert om hendelsene er identifisert og beskrevet. For en HAZOP er det vurdert om relevante veiledningsord er tatt med og at disse kunne avdekke mulige avvik. For en ORA, som er en analyse av barrieresvekkelser, blir det fokusert på om det ville være mulig å avdekke hendelsene, i tillegg blir det vurdert om kunnskapsnivået til personellet som gjorde risikovurderingen er gode nok. Rapporten avdekker noen forbedringspunkter i dagens risikoanalyser. For en QRA blir det vanskelig å implementere nye forslag da denne analysen fokuserer på tiden etter en hendelse har inntruffet. I en HAZOP er det foreslått nye veiledningsord. Planlegging kan være et veiledningsord som vil være med å identifisere avvik. De kan oppstå under «risikotopper» som vedlikehold, planlagte prosjekter og i drift. I tillegg kom det frem at det er viktig å ha kvalifisert personell som utfører HAZOP-analysen. Personellets kvalifikasjoner vil gi en bredde i kunnskap og en forståelse for å se helheten når en skal identifisere potensielle avvik. Et viktig forbedringspunkt for en ORA er å ta med konsekvenser som er blitt identifisert i en HAZOP-analyse. Årsaken til dette er fordi det er en grundigere gjennomgang av konsekvenser i en HAZOP-analyse enn for en ORA. Å implementere dette kan være med å strukturere slik at riktige konsekvenser blir tatt med i ORAen. I tillegg til dette er det særs viktig at riktig personell utfører en ORA. Analysegruppen må evne å identifisere mulige konsekvenser som ikke er fra HAZOP-analysen. Den menneskelige faktoren er vanskelig å dekke i dagens risikoanalyser. Årsaken til dette er fordi denne faktoren er uforutsigbar og vanskelig å modellere. Det ble lagt frem forslag til forbedringspunkter som kan bidra til å ta hensyn til denne faktoren. Å øke kunnskapen til personell vil være et viktig bidrag til at menneskelig feil reduseres. Da vil personellet få en bedre risikoforståelse og alvorlige hendelser kan dermed unngås i høyere grad. Veien videre vil være å fokusere på andre alvorlige hendelser enn hydrokarbonlekkasjer og undersøke mulige forbedringspotensialer i risikoanalyser av disse. Å ha ekspertise i tillegg er noe som kan hjelpe for å avdekke svakheter, da erfaring og bred kunnskapsforståelse er viktig.