Kan valg av stabsmetodikk ha innvirkning på situasjonsforståelse ved håndtering av store kriser?

Abstract

Da ELS ble innført i Norge oppsto det diskusjoner, om hvilken metodikk som egnet seg best til kriseledelse. Disse diskusjonene danner bakteppet til denne avhandlingen, og var det som skapte nysgjerrighet innledningsvis, og førte til problemstillingen: Kan valg av stabsmetodikk ha innvirkning på situasjonsforståelse ved håndtering av store kriser? Problemstillingen utarbeidet i håp om å kunne bidra positivt til utvikling innenfor faget. Målet er at forskningen skal kunne presisere stabsmetodikkens rolle i krisehåndtering. I denne avhandlingen er det fokus på å studere hva som påvirker situasjonsbildet til staber som benytter stabsmetodikk. Utgangspunktet er stabsmetodikk på operasjonelt nivå, og sammenligning av hvordan krisehåndtering skjer i to forskjellige kontekster, nasjonalt og internasjonalt. For å studere hvordan stabsmetodikkene blir benyttet i praksis ble det gjennomført kvalitative intervjuer med erfarne kriseledere. Resultatene ble sett i lys av teori om kriser og krisehåndtering, situasjonsforståelse og kommunikasjonsteorier. Det finnes flere forskjellige stabsmetodikker, og i oppgaven sammenlignes to ulike: enhetlig ledelsessystem, ELS, og On-Site Coordination Operation Centre, OSOCC, med tanke på situasjonsforståelse. Det er forskjell på hvordan de to metodikkene benyttes, og på hvilket miljø de opererer i, noe som fører til praksisen i forhold til kommunikasjon med andre aktører avviker mellom stabene. For en etablert metodikk som OSOCC benyttes det i stor grad felles terminologi, mens for ELS er et funn at ord og uttrykk benyttes forskjellig. Det er tre funn som skiller OSOCC-metodikken fra ELS-metodikken ved å studere kommunikasjon internt i staben i praksis. Den første er større fokus på hvordan forskjellige bakgrunner vil fungere sammen i en stab. Den andre faktoren er kunnskap om suksessfaktorer når staber skal samvirke med andre staber. Den tredje dreier seg om hvordan OSOCC-staben benytter en analytisk tilnærming når strukturen i staben skal etableres. Funnene viser at det er forskjell på hvordan de to metodikkene benyttes, men også i hvilke krisesituasjoner og miljø de benyttes i. Fordi metodikkene eksisterer i forskjellige miljøer vil de utvikle seg i ulike retninger og på ulike områder. Kunnskap om resultater av denne utviklingen kan bidra til å dele ekspertiseområder, og på den måten bidra til effektiv krisehåndtering.