| dc.description.abstract | Det politiske Norge igangsatte i 2017 planer for gjennomføring av en større omorganisering av Norsk vegadministrasjon. Dette hadde til hensikt å overføre administrasjon av alle fylkesveier fra Statens vegvesen til den nye fylkesinndelingen som var vedtatt å tre i kraft 01.01.2020
En konsekvens av dette er at Statens vegvesen, fra 1. januar, får et redusert ansvarsområde innenfor norsk vegadministrasjon. Statens vegvesen har nå kun ansvaret for riksvegnettet i Norge, inklusive tunnelene som tilhører riksveger og de nye fylkesadministrasjonene har nå overtatt ansvaret for fylkesveger og tilhørende tunneler.
Det er de siste årene også etablert en ny aktør innen norsk vegbygging, Nye veier AS. Dette selskapet vil ifølge samferdselsdepartementet få tildelt en betydelig del av bygging, oppgradering og vedlikeholdet på norske veier fremover. Ved slike større omveltninger som gjennomføres i samferdselssektoren vil organisering av norsk vegadministrasjon kunne resultere i utilsiktede konsekvenser og gjøre tunnelsikkerheten sårbar. Noe av dette som et resultat av innsparinger, nye rutiner for vegadministrasjon og en ny måte å arbeide på. Hensikten med min masteroppgave er å se på områder innenfor forvaltningen av tunneler hvor det er sannsynlig at omorganiseringen kan få, eller har resultert i dårligere tunnelsikkerhet. Samtidig antas det at studien vil kunne avdekke områder av omorganiseringen som medfører innsparinger, uten nødvendigvis å påvirke aktivitetene på en slik måte at sikkerheten for trafikanter i norske tunneler blir svekket.
Et eksempel på et positivt bidrag er Statens vegvesens nye prosjekt innenfor Asset-management. Et prosjekt for helhetlig risikostyring som potensielt vil kunne vise seg som et godt verktøy i arbeidet for en nullvisjon for ulykker i norske tunneler. Mer om dette vil komme frem i empiri og drøftingskapitlene.
Med dette som bakteppet er det satt søkelys på følgende overordnet tema for oppgaven: Hvordan påvirkes tunnelsikkerhet av en større omorganisering i norsk vegadministrasjon?
Hvis det er slik at sikkerhetskultur og tunnelsikkerhet på noen måte henger sammen vil da en slik prosess, hvor man effektiviserer og kutter kostnader og reduserer aktivitet, kunne påvirke tunnelsikkerheten i Norge? For å kunne svare ut dette, ble det for denne oppgaven formet en problemstilling innenfor et område av samfunnet som er i stadig endring, og hvor vegdirektoratet og Statens vegvesen har et samfunnsmandat for å jobbe for en nullvisjon, slik at man unngår hardt skadde og drepte i trafikken og ivaretar trafikksikkerhet på alle Norske veier: Vil omorganisering og økonomiske innsparinger i norsk vegadministrasjon kunne påvirke sikkerheten i norske vegtunneler?
For å belyse problemstillingen, ble det utformet tre forskningsspørsmål som sammen danner grunnlag for å kunne besvare denne.
• Påvirker nedbemanning og økonomiske innsparinger i Statens vegvesen tunnelsikkerheten?
• Hvilke forhold har ansatte i Statens vegvesen til begrepet sikkerhetskultur og elementene i brannsikkerhetsforskriften for særskilte brannobjekt?
• Hvilke erfaringer har ansatte, med tilknytning til tunnel, med den gjennomførte omorganiseringen?
Valget av den mest hensiktsmessige forskningsmetoden for denne oppgaven ledet til en kvalitativ undersøkelse i form av en spørreundersøkelse med ansatte i Statens vegvesen. Respondentene har tilknytning til norsk vegadministrasjon gjennom arbeid med tunnelsikkerhet og er fordelt på ulike nivåer i administrasjonen. Både ledere, tunnelforvaltere, samt prosjektledere og arbeidere som jobber med forebyggende brannsikkerhet i våre tunneler er representert i undersøkelsen. De empiriske funn fra den elektroniske spørreundersøkelsen ble så drøftet opp mot kjente teoretiske rammeverk av Reason J. (1997), Rasmussen (1997), Jacobsen og Thorsvik (2013), Aven T. (2015), Engen m.fl. (2017).
Studiens empiriske materiale skal gi informasjon om hvordan sikkerhetsforvaltning av tunneler ble ivaretatt før, under og etter omorganiseringsprosessen samt videre plan for etablering i ny organisasjon «nye Statens vegvesen». Funn i studien peker på utfordringer ved at sikkerhetskultur i enkelte arbeidsmiljø tolkes som et system, og at det under denne omorganiseringen ikke vies nok søkelys på sårbarheten som kan oppstå ved at ansatte slutter i stillingen sin eller pålegges andre arbeidsoppgaver i organisasjonen. Det fremkommer også funn som viser at reduksjonen i budsjetter og omgjøring av stillinger og arbeidsinnhold kombinert med å sette bort arbeidsoppgaver tilhørende tunnelvedlikehold og kontroll av brannforebyggende utstyr til eksterne private aktører, påvirker tunnelsikkerheten.
Uklare instrukser og rolleavklaringer er også noe studien avdekker svakheter ved, og det finnes ikke samsvar mellom hva håndbok R511 sier og hvordan sikkerhetsarbeidet med tunnelene er fordelt. Det vil i drøftingskapitlet vises til funn i studien som indikerer at flere områder av forebyggende brannsikkerhet i tunnelen kan påvirkes negativt av omorganiseringen og innstramminger, samt uklare roller. Funn i studien viser også hvordan økonomiske aspektet ved en omorganisering og innsparinger oppfattes av ansatte som jobber med tunneler, noe som igjen kan påvirke tunnelsikkerhet i negativ retning. Blant annet viser funn hvordan ansatte mener økonomien spiller inn i arbeidet med forebyggende tunnelsikkerhet. Sett i sammenheng med sikkerhetskultur og hvordan redusert økonomi kan skape en oppfatning av nedprioritering av den jobben som tidligere har vært utført, er det indikasjoner på en sårbarhet som kan føre til uheldige og uønskede konsekvenser. I studien har jeg drøftet flere årsaksfaktorer med hensyn til i hvilken grad tunnelsikkerheten kan påvirkes av omorganiseringen i norsk vegadministrasjon. Hovedkategoriene er, effektivisering/innsparinger, reduksjon i antall ansatte og en mulig svekket sikkerhetskultur. Det fremkommer funn i studien som kan indikere at omorganiseringen som Statens vegvesen har gjennomført i perioden 2017- 2020, har utfordret, og på enkelte områder har svekket den totale sikkerhetsstyringen for tunnelene i divisjon Øst i Statens vegvesen. På den andre siden gir noen av funnene også indikasjoner på områder innenfor helhetlig risikostyring, som kan komme styrket ut med fremtidige planer og bedre sikkerhetsstyring. Resultatene av min kvalitative studie, empiri og solide og etablerte teorier innen risikostyring sett opp mot hverandre, viser en klar sammenheng mellom effektivisering, økonomi og sikkerhetsstyring. | en_US |
