| dc.description.abstract | Etter terrorangrepene i Nice, Stockholm og Berlin ble gater og julemarkeder i flere Europeiske byer sikret med blant annet betongklosser og benker. Som respons på angrepene krevde også norske medier mer sikkerhet, og Oslo Byråd svarte på kravene ved raskt å implementere betongrør, som senere ble erstattet av blomsterfat og benker i Karl Johans Gate og på Jernbanetorget. Ideelt sett skal en ved iverksettelse av tiltak generelt, og sikkerhetstiltak spesielt i denne konteksten, innhente nok informasjon til å kunne fatte så rasjonelle beslutninger som praktisk mulig. Mye tyder likevel på at spesielt presset fra mediene som nærmest krevde umiddelbar respons resulterte i en noe forhastet plan- og beslutningsprosess.
Blomsterfatene og benkene ble definert som midlertidige tiltak. Og til tross for at spesielt blomsterfatenes plassering kunne oppleves som inngripende, virket publikum fornøyde så lenge det estetiske aspektet ble ivaretatt. Ulempen er at dette mulig kan resultere i at de midlertidige tiltakene ender opp som såkalte midlertidige permanente strakstiltak. I denne oppgaven har vi fra et samfunnssikkerhetsperspektiv valgt å se på hvordan datostempling kan forhindre en slik utvikling. Datostempling handler kort fortalt om å innføre regler for hvordan en skal overvåke og vurdere effekten av nye sikkerhetstiltak etter en gitt tid. Videre benyttet vi dette begrepet for å se hvorvidt dette i praksis kan motvirke reduksjon i blomsterfatenes tiltenkte barrierefunksjoner, fordi latente betingelser og aktive feil kan tenkes å forvitre tilliten til de opprinnelige formålene / funksjonene. Mangelfulle prosedyrer ved behov for flytting av blomsterfatene i forbindelse med arrangementer, samt inkonsekvent og ofte feil tilbakeplassering, er eksempler på dette. Som et resultat av intervjuene og evalueringsrapport utarbeidet av Cowi, peker denne studien på at blomsterfatenes tiltenkte barrierefunksjoner har bidratt, og fortsetter å bidra, til økt trygghetsfølelse for dem som arbeider og ferdes i Oslos travleste handlegate.
Datostempling kan tolkes som risikostyring med ekstra vekt på kontinuerlig evaluering. Dette vil si at det ikke er nok å evaluere tiltakene kun én gang, men at det kreves en forpliktelse til fortløpende å evaluere tiltakene for å oppnå kontinuerlig forbedring over tid. Studien omfatter mange forskjellige interessenter, deriblant Byrådet i Oslo og Oslo Handelsstandsforening på vegne av deres medlemmer. De førstnevnte betraktes som beslutningstakere og sistnevnte betraktes som brukere av byrommet. Det pekes på ulike verdi- og interessekonflikter mellom interessentene. Disse konfliktene fortolkes gjennom hvordan makt kan påvirke en ideell rasjonell plan- og beslutningsprosess.
I evalueringsrapporten utarbeidet av Cowi fremgår det at fatene skal fjernes som midlertidige tiltak i Karl Johans gate innen 2022. Hvorvidt disse tiltakene skal erstattes med andre tiltak eller fjernes helt fremgår ikke. Gitt at de fortsatt blir stående som såkalte midlertidige permanente strakstiltak konkluderer denne studien med at datostempling kan medvirke til å motvirke reduksjon i blomsterfatenes tiltenkte barrierefunksjoner. I tråd med prinsippet om kontinuerlig forbedring kan det være fordelaktig, om ikke nødvendig, med en løpende kontroll for å opprettholde tiltenkt effekt over tid, så vel som å sørge for at blomsterfatene ikke blir glemt. I praksis betyr dette at ved hjelp av kontinuerlige evalueringer og løpende meningsutveksling, kan en stadig overvåke og måle effekten av fatene og på den måten lære om, og potensielt kunne forhindre latente betingelser og aktive feil. | en_US |
