Å skyte eller ikke skyte?

Abstract

I Norge har politiet vært bevæpnet på oppdrag stadig flere ganger i løpet av de siste årene. Det er også en pågående debatt om norsk politi skal være permanent bevæpnet. Disse trendene er trolig på bakgrunn av et samfunn og et kriminalitetsbilde i stadig endring. Både nasjonalt og internasjonalt. Med dette bakteppet er det grunn til å tro at polititjenestepersoner i Norge i fremtiden vil måtte vurdere om de skal avfyre skudd flere ganger enn tidligere. Hovedformålet med denne oppgaven er å kartlegge hvilke beslutningsprosesser polititjenestepersoner i Norge benytter når de vurderer å avfyre skudd eller ikke. Videre vil oppgaven koble dette mot situasjonsforståelsen som polititjenesteperson har i en væpnet konfrontasjon og om situasjonsforståelsen varierer ut fra erfaring. Oppgaven legger frem teori om simulering som opplæringsverktøy, situasjonsforståelse og hva som danner denne, samt beslutningsprosesser. Problemstillingen for oppgaven er: Kan politiets situasjonsforståelse og beslutningstaking trenes opp i simulering av væpnede konfrontasjoner? I tillegg er følgende forskningsspørsmål utarbeidet: 1) I hvilken grad kan simulering kontekstualisere reelle væpnede konfrontasjoner? 2) Hvordan påvirker kandidatenes erfaringsbakgrunn situasjonsforståelsen i en utvalgt simulert væpnet konfrontasjon? 3) Hvilken beslutningstakingsstil bruker politibetjenter i den simulert væpnede konfrontasjonen? For gjennomføring av dette prosjektet ble det tidlig valgt å bruke en praktisk samfunnsvitenskapelig tilnærming. Med forfatterens bakteppe ble oppgaven raskt en eksplorativ oppgave i teorien rundt hovedtemaene. I tillegg til den sedvanlige litteraturanalysen var det ønske å hente «ekte» tanker og erfaringer fra polititjenestepersoner som har avfyrt skudd, for å lære om deres beslutningsprosess og situasjonsforståelse. Da det er byråkratisk krevende å skulle arbeide med slike reelle hendelser, ble det bestemt at det skulle forskes på kandidater som gjennomførte en simulert væpnet konfrontasjon i skytesimulator. 18 kandidater fra ett politidistrikt i Norge, med forskjellig erfaring, ble invitert til å gjennomføre en simulert, væpnet konfrontasjon i skytesimulatoren ved Politihøgskolen i Oslo. Ved gjennomføringen måtte de vurdere om de skulle avfyre skudd eller ikke. Situasjonen er hentet fra en reell hendelse. Gjennomføringen ble observert og notert i et observasjonsskjema. Direkte etter den gjennomførte simulerte, væpnede konfrontasjonen ble kandidatene intervjuet om deres situasjonsforståelse og beslutningsprosess i forhold til vurderingen om å bruke skytevåpen i casen som ble vist. Kombinasjonen av gjennomgang av relevant teori i litteraturanalysen, observasjoner fra gjennomføringene i skytesimulatoren og et direkte intervju av kandidatene, ga et bilde av situasjonsforståelsen de hadde, om denne ble påvirket av erfaring og selve beslutningsprosessen de brukte. Politiets situasjonsforståelse og beslutningstaking kan trenes opp ved bruk av simulerte væpnede konfrontasjoner, særlig når de etterfølges av god refleksjon i etterkant. Videre ble det funnet at erfaringsbakgrunnen til kandidatene som deltok i denne oppgaven, ikke i stor grad påvirket situasjonsforståelsen de hadde i denne konkrete simulerte væpnende konfrontasjonen. Kandidatenes løsninger i situasjonen var alle relativt like, og handlingene de foretok seg skjedde innenfor et relativt likt tidsrom. Med tanke på beslutningsprosessen hos kandidatene fant denne oppgaven at prosessen ikke kunne sies å være rent intuitiv eller rent analytisk. Det kom frem at kandidatenes beslutningsprosess i denne simulerte væpnende konfrontasjonen vekslet mellom å være intuitiv og analytisk i beslutningene de tok.