Arkeologiske undersøkelser av bosetningsspor fra seinmesolitikum og tidligneolitikum, samt aktivitetsspor fra bronsealder og førromersk jernalder (id 150773, id 150775, id 150776) på Sømme (Sømme III) : Sømme gnr. 15, bnr. 161 m.fl. i Sola kommune, Rogaland fylke

Abstract

Ved utgravingene på Sømme i Sola kommune i 2014 ble det avdekket ca. 9250m2 og det ble undersøkt tre lokaliteter som ble skilt fra hverandre på bakgrunn av funntomme områder og topografiske element. Boplassflatene var dekket av vekselvis torv og flygesand som hadde en samlet tykkelse på mellom 1 m og 3 m. På grunn av de overliggende torv-/sandlagene var det svært gode bevaringsforhold, og totalt ble det samlet inn i overkant av 180 000 littiske funn og rundt 50 000 beinfragmenter. Litt over halvparten av beinene er brente. En av boplasslokalitetene (Lokalitet 8) kan dateres til slutten av seinmesolitikum, mens de to andre (Lokalitet 7 og Lokalitet 9) kan dateres til overgangen mellom seinmesolitikum og tidligneolitikum. På de to sistnevnte lokalitetene ble det påvist boligstrukturer som ble definert ut fra forekomsten av staur-/stolpehull og distinkte gulvlag. I noen av boligstrukturene fantes det også ett eller flere ildsteder. Ut fra tykkelsen til gulvlagene og den beskjedne mengden stolpehull i relasjon til disse, er det antatt at boligene har vært enkle, teltlignende strukturer. Rundt boligene på Lokalitet 7 og Lokalitet 9 fantes det møddinger, ulike aktivitetsområder og flere enkeltliggende ildsteder og groper. Kun deler av det som må være boplassområdet på Lokalitet 8 ble undersøkt, siden det resterende lå utenfor plangrensen. Ut fra funnmaterialet og fraværet av boligrelaterte strukturer, er de undersøkte delene av denne lokalitetsflaten tolket som et mødding-/aktivitetsområde. Innenfor Lokalitet 8 ble det påvist en grav. Denne var omlagt 2 m lang og 1 m bred, og langs hele ytterkanten fantes det steiner av varierende størrelse som markerte utstrekningen. I den vestlige delen av graven ble det påvist fire tenner fra et ungt voksent menneske, trolig 20-30 år gammelt, og nær midten lå deler av hoftebeinet. Tett ved hoftebeinet ble det funnet to økser, mens det lå tre økser ved fotenden. Ut fra øksene kan graven dateres til slutten av seinmesolitikum. Om lag 30 m sør for graven ble det funnet flere deler av en venstre arm tilhørende et voksent menneske, og en bit av overarmsbeinet er datert til slutten av seinmesolitikum. Det er lite trolig at armen representerer en grav på stedet, men ut fra dateringen kan den ha sammenheng med gravleggingen på Lokalitet 8. Innenfor det avdekkede området ble det funnet en rektangulær trekonstruksjon som er datert til mellomneolitikum og enkelte seinneolittiske gjenstander, bl.a. en flintdolk, en sigd og tre skaftskrapere i flint. Det ble ikke påvist en tydelig mellomneolittisk bosetningsfase på lokalitetene, men noen få keramikkskår med snorstempel fra Lokalitet 9 kan tyde på at det var bosetning i nærområdet i denne perioden. Flintdolken, sigden og de tre skraperne representerer sannsynligvis offernedleggelser. Dette gjelder særlig skraperne som lå innunder en jordfast stein sammen med en skiveskraper i flint. De eldste sporene etter jordbruk i området kan også dateres til slutten av seinneolitikum. I bronsealder ble det anlagt enkelte kokegroper på Lokalitet 7 og Lokalitet 9, med det ser ikke ut til å ha vært en bosetning på flaten i denne perioden. I yngre bronsealder/førromersk jernalder ble det også bygget en røys og en steinlegging i området. Det ble ikke funnet menneskebein i noen av disse, men i steinleggingen fantes det bl.a. flere godt bevarte dyrebein og en svært forseggjort tregjenstand. Røysen og steinleggingen er tolket som rituelle anlegg knyttet til den kraftige bosetningsekspansjonen som ser i området rundt Hafrsfjord i yngre bronsealder og førromersk jernalder.