Helsesykepleiers erfaringer med å gi en tilgjengelig helsestasjon for ungdom tjeneste i rurale områder i Sør-Norge: En kvalitativ studie

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Erfaring viser at organisering av helsestasjon for ungdom etter nasjonale retningslinjer i rurale områder er en utfordring. Denne studien tar for seg hvordan helsesykepleiere fra rurale områder på Sørlandet erfarer å arbeide med helsestasjon for ungdom i distriktene. Hensikten med denne studien er å synliggjøre helsesykepleiers erfaringer og oppfatning av muligheter og barrierer for å gi ungdom likeverdige, tilgjengelige og tilpassede helsestasjon for ungdom tjenester i distriktskommuner. Metode Det er anvendt et kvalitativt design med individuelle intervjuer som metode. Fem informanter ble rekruttert via et strategisk utvalg blant helsesykepleiere med erfaring fra eksisterende tilbud av helsestasjon for ungdom i rurale kommuner på Sørlandet. Det ble brukt systematisk tekstkondensering for å analysere dataene. Resultater Resultatene viser en sårbarhet i kommunene når det gjelder organisering og ressurser. Helsesykepleiere opplever at de strekker seg langt og må tilpasse seg for å gi ungdom et tilgjengelig og likeverdig tilbud, noe som belaster deres arbeidskapasitet og samvittighet. Videre viser resultatene til at det er en utfordring å sikre ungdom i distriktene en anonym tjeneste. Konklusjon Funnene fra denne studien viser til barrierer i helsetilbudet, men den peker også til muligheter. Noe som vil kunne gi helsesykepleiere et bedre grunnlag til å ivareta ungdom fra rurale områder, og et bedre tilbud innenfor mental, seksuell og reproduktiv helse. Nøkkelord: Helsestasjon for ungdom, ruralitet, tilgjengelighet, helsesykepleier.

Abstract Background Experience shows that organising youth clinics in accordance with national guidelines can be a challenging task in rural areas. This study explores how public health nurses from rural areas in southern Norway experience working in a youth clinic. The purpose of this study is to highlight the public health nurses’ experiences and perceptions of opportunities and barriers to providing adolescents with equivalent, accessible health services tailored to their individual needs. Methods A qualitative study was conducted using individual interviews to gather data. Informants were recruited using strategic sampling. The sample was drawn from public health nurses with experience from already established youth clinic in rural municipalities in southern Norway. Five semi-structured interviews were carried out, and systematic text condensing was used for data analysis. Results The results show that rural municipalities are vulnerable in terms of organisation and resources. Public health nurses perceive a strong demand to be flexible and to readjust in order to provide equivalent and individually tailored health services to rural adolescents – which, in turn, affects their work capacity and conscience. Furthermore, the results indicate that it could be difficult to ensure that the service provided to rural adolescents is truly anonymous. Conclusions The findings from this study highlight both barriers and opportunities in health care for rural adolescents. This knowledge could inform health nurses to build a better foundation for caring for rural adolsecents and to improve their services for mental, sexual- and reproductive health. Keywords: Youth health clinics, rural areas, accessibility, public health nurse.