dc.contributor.advisor | Tjoflåt, Ingrid | |
dc.contributor.author | Melås, Gisle Lieungh | |
dc.date.accessioned | 2021-04-13T08:57:52Z | |
dc.date.available | 2021-04-13T08:57:52Z | |
dc.date.issued | 2020-08-31 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2737481 | |
dc.description | Master's thesis in Health and social sciences | en_US |
dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan sykepleiere ved medisinske og kirurgiske sengeposter på sykehus erfarer å delta i gjenoppliving av pasienter med hjertestans.
Metode: Studien hadde et eksplorerende og beskrivende design og anvendte kvalitativ metode. Et strategisk tilgjengelighetsutvalg med 8 sykepleiere ble rekruttert fra medisinske og kirurgiske sengeposter ved et universitetssykehus i Norge. Datainnsamling ble gjennomført med individuelle kvalitative forskningsintervju og innsamlede data ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse.
Funn: Analysen av dataene resulterte i tre tema: “stress og kaos”, “å gjøre rett” og “sammensatte opplevelser og læring av erfaring”. Funnene viste at sykepleiere erfarte akutt stress og identifiserte faktorer påvirket dette. Sykepleierne var opptatt av å handle rett i situasjonen. Både deres kompetanse og ferdigheter, samt samarbeidet med kollegaer og hjertestansteam, påvirket erfaringen av å oppnå dette. Sykepleierne hadde både gode og mindre gode opplevelser fra å i hendelsene. Deltakelse i reelle situasjoner kan gi nyttig lærdom både for den enkelte og for organisasjonen.
Konklusjon: Stress i hjertestanssituasjoner i forbindelse med hjertestanssituasjoner kan reduseres gjennom tydeliggjøring av roller og trening på basale ferdigheter og samarbeid. Sykepleiere etterlyste mer trening i omgivelser, med utstyr og sammen med personer som er aktuelle i en reell hjertestanssituasjon. Vonde følelser fra å ha deltatt i gjenoppliving syntes å være nært knyttet til opplevelsen av egen prestasjon under hendelsen. Bekreftelse fra andre, spesielt fra hjertestansteamet, på at vurderinger og tiltak var tilfredsstillende kan være nyttig. For å utnytte læringspotensialet fra reelle situasjoner, samt å oppfatte behov for emosjonell debrifing, kan det være behov for systematisk oppfølging etter hjertestanssituasjoner. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HV/2020; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | helse- og sosialfag | en_US |
dc.subject | sykepleier | en_US |
dc.subject | erfaringer | en_US |
dc.subject | gjenoppliving | en_US |
dc.subject | resuscitering | en_US |
dc.subject | hjertestans | en_US |
dc.subject | in-hospital | en_US |
dc.subject | helsevitenskap | en_US |
dc.title | Sykepleierens erfaring med å delta i gjenoppliving ved hjertestans: en kvalitativ studie | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808 | en_US |