Sykepleierens erfaring med å delta i gjenoppliving ved hjertestans: en kvalitativ studie

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan sykepleiere ved medisinske og kirurgiske sengeposter på sykehus erfarer å delta i gjenoppliving av pasienter med hjertestans. Metode: Studien hadde et eksplorerende og beskrivende design og anvendte kvalitativ metode. Et strategisk tilgjengelighetsutvalg med 8 sykepleiere ble rekruttert fra medisinske og kirurgiske sengeposter ved et universitetssykehus i Norge. Datainnsamling ble gjennomført med individuelle kvalitative forskningsintervju og innsamlede data ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse. Funn: Analysen av dataene resulterte i tre tema: “stress og kaos”, “å gjøre rett” og “sammensatte opplevelser og læring av erfaring”. Funnene viste at sykepleiere erfarte akutt stress og identifiserte faktorer påvirket dette. Sykepleierne var opptatt av å handle rett i situasjonen. Både deres kompetanse og ferdigheter, samt samarbeidet med kollegaer og hjertestansteam, påvirket erfaringen av å oppnå dette. Sykepleierne hadde både gode og mindre gode opplevelser fra å i hendelsene. Deltakelse i reelle situasjoner kan gi nyttig lærdom både for den enkelte og for organisasjonen. Konklusjon: Stress i hjertestanssituasjoner i forbindelse med hjertestanssituasjoner kan reduseres gjennom tydeliggjøring av roller og trening på basale ferdigheter og samarbeid. Sykepleiere etterlyste mer trening i omgivelser, med utstyr og sammen med personer som er aktuelle i en reell hjertestanssituasjon. Vonde følelser fra å ha deltatt i gjenoppliving syntes å være nært knyttet til opplevelsen av egen prestasjon under hendelsen. Bekreftelse fra andre, spesielt fra hjertestansteamet, på at vurderinger og tiltak var tilfredsstillende kan være nyttig. For å utnytte læringspotensialet fra reelle situasjoner, samt å oppfatte behov for emosjonell debrifing, kan det være behov for systematisk oppfølging etter hjertestanssituasjoner.