«Gjennom Instagram viser man en redigert utgave av seg selv, på Snapchat kan man være mer ekte» En kvalitativ studie av sosiale medier, ungdom og psykisk helse

Abstract

Oppgaven benyttet en kvalitativ tilnærming i form av tre fokusgruppeintervjuer for å besvare problemstillingen: «Hvilke erfaringer har gutter og jenter i videregående skole med bruk av sosiale medier og hvordan vurderer de forholdet mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse?». Utvalget besto av to jentegrupper og en guttegruppe. Til sammen bestod utvalget av fjorten elever ved 2. videregående trinn, ti jenter og fire gutter. Hensikten med studien var å finne ut hvilke erfaringer informantene hadde med bruk av sosiale medier og hvordan de vurderte forholdet mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse. Resultatene viste at informantene hovedsakelig benyttet seg av Instagram og Snapchat, men også av Youtube, Messenger og gaming. Gaming ble ansett som et sosialt medie, da funksjonene rundt spillene la til rette for kommunikasjon verden over. For informantene fremsto sosiale medier som en selvfølgelighet i hverdagen. Guttene og jentene brukte de samme sosiale mediene, men på ulike måter. Variasjonen lå i bruk av tid, bruksmønstre og interesser. Ungdommene brukte sosiale medier for å kommunisere, følge med på andre og som underholdning og oppdateringskanaler. At ungdommene kunne se en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse var et faktum. Særlig var mobbing, utsetning og sammenligningseffekter noe de la vekt på. Sosiale medier er et komplekst fenomen. På den ene siden lot ungdommene seg inspirere av andre på sosiale medier. På den andre siden kunne de la seg påvirke negativt i sin sammenligning av seg selv med andre.