Kan opplæring i simuleringspedagogikk og regelmessig simulering påvirke kultur for læring og pasientsikkerhet i AMK sentraler?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Internasjonale studier anslår at mellom 10-15% av alle pasienter som blir innlagt på sykehus blir skadet. Sikkerhetskultur forstås som en del av organisasjonskulturen som påvirker ansattes holdninger og atferd knyttet til organisasjonens sikkerhetsarbeid. Verden over tas det initiativ for å finne ut hvilke tiltak som har best effekt for å øke overlevelsen etter hjertestans. I Norge kalles dette initiativet «Sammen redder vi liv» og som del av denne og «Delprosjekt 113» ble det i 2018 besluttet å benytte simulering som læringsmetode, og igangsatt et introduksjonskurs for alle landets AMK sentraler i bruk av simulering.

Mål : Helsetjenestene er i likhet med andre virksomheter komplekse organisasjoner med høy spesialisering, hvor mange faktorer har betydning for pasientsikkerheten. Studien ønsket å se nærmere på om strukturert simuleringstrening med sin refleksjonsbaserte form kan tenkes å fremme en støttende læringskultur og kultur for pasientsikkerhet.

Metode : Studien har benyttet et web-basert undersøkelses design for innhenting av kvantitative data. «Hospital Survey On Patient Safety Culture» (HSOPSC) ble benyttet og måler pasientsikkerhet over 10 ulike psykometriske dimensjoner. Excel ble benyttet for å beregne antall positive svar innen dimensjonene og SPSS(versjon 25) ble benyttet for deskriptiv dataanalyse, beregning av Chronbach`s alpha for intern reliabilitet, median og signifikansberegning av endring i score.

Resultat: To AMK sentraler deltok i studien. AMK1 baseline(T0) 18 deltakere(29% av antall ansatte)/oppfølgingsstudie (T1) 20 deltakere(32% av antall ansatte). AMK2 baseline(T0) 12 deltakere(32% av antall ansatte)/ oppfølgingsstudie(T1) 8 deltakere(22% av antall ansatte). Total score for pasientsikkerhetskulturen hadde en fremgang på 2% fra 57% til 59%for AMK1 og 9% fra 42% til 51% for AMK2 i perioden hvor en innførte strukturert simuleringstrening. Pasientsikkerhetsdimensjonene med høyest score var «Teamarbeid innen avdelinger, Leders forventning og handlinger som promoterer pasientsikkerhet og kommunikasjonsåpenhet». Lavest score fikk dimensjonene «Overleveringer og overføringer, ledelsens oppslutning om pasientsikkerhet, teamarbeid mellom avdelinger.» På resultatmålet generell vurdering av pasientsikkerhet rapporterer begge sentralene i prosentsats over gjennomsnittet på 63% rapportert av AHRQ. AMK1 øker fra 83% (T0) til 85%(T1) og AMK2 øker fra 62% (T0) til 73%(T1).

Konklusjon: AMK sentralene som deltok i studien viser en økning i generell score for pasientsikkerhet med henholdsvis 2%(AMK1) og 9%(AMK2) etter innføring av strukturert simuleringstrening. Studien viser gode resultater på variabler som omhandler åpenhet i kommunikasjon og teamarbeid som alle gir god mulighet for påvirkning gjennom refleksjonsbasert simulering. Innføring av simulering kan bidra til nødvendig forankring og demonstrere «forventninger og handlinger som promoterer pasientsikkerhet». Det er nødvendig å se på tiltak for å jobbe med områdene som hadde tilbakegang eller gjennomgående lav score, samt studere nærmere hvordan simuleringstrening kan påvirke og understøtte pasientsikkerhetskultur