Kunnskapsbaser praksis ved vurdering av skjerming på psykiatriske sengeposter

Abstract

Skjerming er et tiltak som benyttes hyppig på psykiatriske sengeposter. Dagens skjermingspraksis problematiseres, ettersom brukere opplever skjerming som krenkende. Det er et sprik i profesjonelles behandlingsidealer og pasientenes tilbakemeldinger. Litteraturstudier viser at skjerming har et generelt svakt kunnskapsmessig grunnlag. Lite forskning foreligger om helsepersonellets beslutningsgrunnlag for vedtak om skjerming. Politiske føringer har satt kunnskapsbasert praksis på agendaen for å kvalitetssikre tjenestene. Hensikten med studien er å belyse helsepersonellets erfaringer med kunnskapsbasert praksis som metode ved vurdering av skjerming. Hvilke kunnskapskilder anvendes, og hvordan begrunner de disse?

Det er gjennomført en kvalitativ studie med intervju av 8 helsepersonell ved psykiatriske sengeposter. Miljøpersonale og faglig ansvarlige på postene er inkludert i studien. Analysen av datamaterialet er basert på en fenomenologisk hermeneutisk metode, videreutviklet av Lindseth og Norberg. Funnene er drøftet i lys av tidligere forskning, personlig recovery som perspektiv og Goffman sine teorier om ”den totale institusjon”.

Resultatene viser at beslutningsgrunnlaget helsepersonellet beskriver ikke følger prinsippene i kunnskapsbasert praksis, da de hovedsakelig anvender egenerfaring som kunnskapskilde. Institusjonelle og kulturelle rammer bidrar til at helsepersonellet kommer i en ekspertrolle, ettersom den medisinske modellen har hegemoni på sengepostene. Dagens skjermingspraksis er til hinder for pasientenes muligheter for medvirkning, da de ikke blir anerkjent som deltaker i beslutningsprosesser.

En holdningsendring må til, hvor personalet stiller spørsmål til rådene diskurser. Målet er å øke fokuset på kunnskapsbasert praksis som arbeidsmodell, som vil gagne pasientene, helsepersonellet og utviklingen av tjenestetilbudet. Kunnskapen skal være et bidrag i arbeidet for å redusere spriket mellom helsepersonell som utøver helsehjelp og brukere som opplever skjerming negativt.